Dakota-røyrleidningen godt handtert av norske finansinstitusjonar

Frå november i fjor til mars i år  har DnB, Sparebank 1,  KLP og Storebrand trekt ut sine investeringar i selskap som deltar i utbygginga av Dakota Access Pipeline i USA. DnB har òg gått ut av sin del av prosjektlånet til utbygginga.

Sett frå OECD-kontaktpunktet vil vi peike på at selskapa i denne prosessen har gått fram slik OECD forventar, seier Ola Mestad, leiar av Kontaktpunktet. Dei har hatt dialog med den berørte urfolksgruppa, Standing Rock Sioux Tribe, og har prøvd å påverke prosjektet i riktig retning før dei avgjorde at dei ville trekke seg ut.

OECD har i samarbeid med interesseorganisasjonar, urfolk og fleire større industriselskap utarbeidd ein rettleiar for interessentdialog med berørte partar i utvinningssektoren. Den blei lansert i 2016 og gir instruktiv rettleiing om korleis ein bør gå fram for å finne ut av og vurdere krenking av brot på menneskerettar og urfolksrettar. Sjå artikkel om Kontaktpunktets seminar om interessentdialog med berørte partar her.

Vidare lanserer OECD i dag, 28. mars, ein særskild rettleiar for institusjonelle investorar, om korleis dei skal handtere situasjonar der dei gjennom sine investeringar er knytta til mogelege menneskerettsbrot og miljørisiko.

Den måten finansinstitusjonane har handtert situasjonen etter at den blei kjent, er godt i tråd med krava i desse to rettleiarane, seier Mestad, og legg til – Men det synest som om sivilsamfunnsorganisasjonar i utgangspunktet har spelt ei avgjerande rolle for at finansinstitusjonane sette i verk og gjennomførte prosessane. Det illustrerer samspelet som OECDs retningslinjer føreset mellom selskap og sivilsamfunn. Men det beste ville sjølvsagt vere at selskapa gjennom sine aktsomhetsvurderingar sjølv i utgangspunktet  identifiserer slike risikoar for menneskerettsbrot.

Om uttrekka, sjå:

• DnB
• KLP
• Storebrand
• Sparebank1