Norges kontaktpunkt for ansvarlig næringsliv har sendt innspill til utvalget som vurderer det etiske rammeverket for forvaltningen av Statens pensjonsfond utland (SPU).
Kontaktpunktet anbefaler at det etiske rammeverket forankres i FNs veiledende prinsipper for næringsliv og menneskerettigheter (UNGP) og OECDs retningslinjer for ansvarlig næringsliv (Retningslinjene).
Norge har en folkerettslig forpliktelse til å fremme Retningslinjene, jf. OECDs erklæring om internasjonale investeringer og flernasjonale selskaper. For Kontaktpunktet er det viktig å understreke at et tydelig rammeverk basert på Retningslinjene vil bidra til å sikre at staten respekterer folkeretten i forvaltningen av SPU. Et slikt rammeverk må gjelde på alle stadier av investeringene, altså fra beslutning om å ta et selskap inn i investeringsuniverset og til beslutning om observasjon eller utelukkelse.
En hovedanbefaling er at SPU må ha et helhetlig system for risikobaserte aktsomhetsvurderinger – både ved nye investeringer og i oppfølgingen av porteføljeselskaper. Dette innebærer å prioritere de mest alvorlige og mest sannsynlige negative konsekvensene for mennesker, samfunn og miljø. Kontaktpunktet understreker at investorer, også minoritetsaksjonærer, kan være direkte knyttet til slike konsekvenser gjennom sine forretningsforbindelser. OECDs veileder for institusjonelle investorer (2017) beskriver hvordan institusjonelle investorer kan gjøre risikobaserte aktsomhetsvurderinger i tråd med Retningslinjene.
Kontaktpunktet anbefaler at SPU har en mekanisme for å avslutte investeringsforhold eller selge seg ned i alvorlige tilfeller, særlig der påvirkningstiltak ikke virker eller der risikoen er så alvorlig at nedsalg bør være første respons. I krig og konflikt bør det innføres skjerpede aktsomhetsvurderinger og raskere beslutningsprosesser.
Kontaktpunktet advarer mot å politisere fondet gjennom landbasert differensiering, sikkerhetspolitiske unntak eller andre særhensyn. Et slikt skille vil svekke fondets legitimitet og bryte med grunnprinsippene i de internasjonale rammeverkene. Det etiske rammeverket bør derfor praktiseres likt for alle selskaper.
Når det gjelder organisering, støtter Kontaktpunktet en modell der Norges Bank har hovedansvar for eierskapsdialog, påvirkning og risikoreduserende tiltak. Dersom dette ikke fører frem kan saken overføres til et uavhengig Etikkråd som vurderer vilkår for observasjon og utelukkelse. Et slikt Etikkråd må også kunne gjøre egne kartlegginger og undersøkelser. Et slikt system kan styrke sammenhengen i forvaltningen og sikre faglig uavhengighet og åpenhet.
Oppsummert anbefaler Kontaktpunktet at:
- ansvarlig forvaltning av SPU bygger på UNGP og OECDs retningslinjer
- det etableres en mekanisme for å avslutte forretningsforbindelser i situasjoner der det er særlig alvorlige negative konsekvenser, og hvor påvirkning ikke lykkes
- det etableres en mekanisme for rask, skjerpet aktsomhet i krig og konflikt
- det etableres et system for aktsomhetsvurderinger av nye investeringer
- fondet unngår politisering gjennom særunntak eller landbasert differensiering.
Kontaktpunktet mener dette vil sikre en forutsigbar, folkerettslig forankret og internasjonalt anerkjent praksis for ansvarlig forvaltning av SPU.