– Forventningene til investorer er først og fremst å ha et system for å håndtere risiko for at selskapene de har satt penger i kan være involvert i uansvarlig virksomhet, for eksempel som bidrar til brudd på menneskerettighetene, sa Hans Petter Graver da han møtte en gruppe på over 30 investorer og konsulenter i finansbransjen i Paris torsdag 16. januar.
– Slike systemer for å håndtere risiko (due diligence) er ikke noe hokus pokus, men handler om å implementere metoder for kvalitetssikring, velkjent fra for eksempel oljebransjen, sier Graver.
Prosess i OECD for finanssektoren
Det ble understreket av flere innledere på workshopen at det er bred enighet om at OECDs retningslinjer gjelder for alle typer finansaktører, men at det er behov for å se nærmere på hvordan. OECDs Investeringskomité har blant annet etablert en arbeidsgruppe for å bidra til klargjøring som skal bygge på investorers og andre typer finansaktørers erfaringer med å fremme ansvarlighet i deres porteføljer og kundegrupper. Gruppen består også av representanter for sivilt samfunn og fagbevegelse. Det norske kontaktpunktet deltar på bakgrunn av sin erfaring med den avsluttede saken mot Norges Bank Investment Management (NBIM).
Saken mot NBIM
Kontaktpunktet er en ikke-rettslig instans som mottar klager om påståtte brudd på OECDs retningslinjer for flernasjonale selskaper. Hvis kontaktpunktet vurderer at klagen bør tas til behandling, er hovedvirkemiddelet å tilby dialog og mekling. I saken mot NBIM, som gjaldt eierskapsutøvelse på etisk grunnlag overfor et sørkoreansk selskap om et kontroversielt stålprosjekt i India, fikk ikke kontaktpunktet til mekling. I slike tilfeller undersøker kontaktpunktet relevante deler av den mottatte klagen nærmere. Kontaktpunktet så i dette tilfellet ikke på den konkrete investeringen klagen gjaldt, men på NBIMs systemer for å respektere menneskerettighetene i tråd med forventningene i OECDs retningslinjer. I dette tilfellet konkluderte kontaktpunktet med kritikk av NBIM for ikke å samarbeide gjennom å la være å besvare kontaktpunktets spørsmål i utredningsfasen. Kontaktpunktet kom også med konkrete anbefalinger til hvordan NBIM som forvalter av Statens Pens jonsfond-Utland kan sørge for at deres systemer og prosesser for aktsomhetsvurderinger i større grad bidrar til å redusere risiko for brudd på relevante menneskerettigheter i porteføljen.
Samarbeid ga uttelling
Det nederlandske kontaktpunktet har håndtert en tilsvarende sak, som endte med at klager og den innklagede kapitalforvalteren APG ble enige om en felles erklæring.
– Vi valgte samarbeid av flere grunner, blant annet fordi vi så at vi hadde noen felles interesser med klageren i saken, som å få til en dialog med selskapet vi hadde investert i om potensielle forbedringer, sa Anna Pot på vegne av APG i Paris. Hun oppfordret flere til å følge APG, å lage en policy for ansvarlige investeringer, implementere policyen i praksis og være åpne om hva som blir gjort, samt hvordan man prioriterer arbeidet.
– Vi investerer sparepengene til våre pensjonsfondkunder og vi må vise hvordan vi gjør det. Å engasjere seg med interessenter handler også om å styre forventninger, vektla Pot.
Hun berørte et viktig poeng med interessentdialog. Selskaper kan lære av å snakke med dem som følger med på selskapets virksomhet, og de som kritisk overvåker kan lære om hva som er realistisk å forvente av selskapet.
Hans Petter Graver kommenterte at antakelig er grunnen til at det nederlandske kontaktpunktet konkluderte med at APG opptrer i tråd med OECDs retningslinjer ikke dialogen med Posco, men systemene APG har for å håndtere risiko.
Graver og Pot innledet etter invitasjon fra konsulentselskapet Kepler-Cheuvreux og tankesmien Affectio Mutandi. For øvrig holdt blant andre Anna Pot fra APG, Maylis Souque i det franske OECD kontaktpunktet, Tyler Gillard i OECD-sekretariatet og Lene Wendland ved kontoret til FNs Høykommissær for Menneskerettighetene (OHCHR) innlegg.
Bakgrunnen for workshopen var å diskutere trender innen utvikling av rettslig og ikke-rettslig praksis for å stille selskaper og investorer til ansvar for deres påvirkning på mennesker og miljø både gjennom egen virksomhet, i leverandørkjeden og gjennom andre forretningsforbindelser. Når det gjelder ikke-rettslige forventningsdokumenter står OECDs retningslinjer i en særstilling fordi de er utviklet av myndighetene i OECD-land med støtte fra næringsliv, fagbevegelse og sivilt samfunn i disse landene og fordi de har en implementeringsmekanisme; de nasjonale kontaktpunktene.
Relevante lenker:
Kepler Cheuvreux
APG as asset manager