Slik åpnet ekspedisjonssjef Ølberg fra UD seminaret om interessentdialog.
Det var et vellykket seminar med konkrete eksempler hvor representanter fra Statoil, DNO og Norsk Bergindustri delte sine erfaringer fra operasjoner på bakkenivå, og bidro til gode diskusjoner.
Hvorfor er det viktig å ha en god interessentdialog for et ansvarlig næringsliv? Hvordan berører bedriftens prosjekt et eller flere lokalsamfunn? Dette var noen av spørsmålene som ble stilt på seminaret.
Finnes det en oppskrift på god interessentdialog?
– Gjør aktsomhetsvurderinger. Det er bra for business, uttalte Petter Ølberg, ekspedisjonssjef i avdeling for økonomi og utvikling i UD. Han var tydelig på at utenrikstjenesten skulle være en relevant partner for næringslivet i krevende markeder.
– Internasjonale standarder som OECDs retningslinjer er viktige for god norsk praksis Det er viktig å involvere gruppene som berøres mest av din virksomhet, påpekte Ølberg.
Hvordan bidra til positiv samfunnsutvikling?
Erik I. Nürnberg fra Statoil gav eksempler på hvordan de har gjennomført interessentdialog, blant annet offshore Brasil og onshore i Canada. – I Brasil kom vi for eksempel til at kvinner i fiskenæringen var den mest utsatte gruppen – Vi har gått i dialog med kvinnene, som verken eier fangsten eller båtene. Gjennom ulike prosjekter har vi bidratt til at kvinnene etablerer nye inntektsveier med anledning til lese- og
skriveopplæring. Dermed deltar de også i samfunnsdebatten på en ny måte, uttalte Erik Nürnberg i Statoil. Nürnberg viste til at det stilles sterke krav til selskaper om å opptre ansvarlig, og slik skal det også være. Men han påpekte at det er få standarder for hva som faktisk er en god interessent dialog og at de situasjonene som skal håndteres er meget ulike. – Det er ingen one-off og dialogen må skreddersys, understreket Nürnberg.
Aud Gravås fra DNO redegjorde for at de operer i krevende risikoområder. – Vi tenker på hvordan vi påvirker lokalsamfunnet og har en tett dialog med interessenter. Vi er opptatt av å kunne gi noe tilbake.
Vi har lyst til å bidra positivt, og noe av det viktigste vi kan gjøre er å tjene penger, og dermed skape verdier for lokalsamfunnet, sa Aud Gravås fra DNO. Hun viste til at f.eks i spørsmål om avklaring av eiendomsrettigheter, er det svært viktig med lokalkunnskap og å bruke god tid på kartlegging og forhandlinger. Det er også viktig med lokalkunnskap for å unngå skjev fordeling av goder ved virksomheten, som kan skape stor misnøye.
Olav Hallset fra Norsk Bergindustri viste til at det lønner seg med åpenhet og informasjon om hva slags påvirkning bergindustrien har på lokalsamfunnet. Enkle grep kan ofte være gode, som nyhetsbrev, informasjonsmøter og facebooksider. Dette kan bidra til at naboer føler seg hørt og sett, og redusere konflikter.
Frode Elgesem orienterte om Kontaktpunktets funksjon, OECDs retningslinjer generelt og OECDs veileder for interessentdialog i utvinningsindustrien spesielt. – Veilederen er omfattende og gir konkret veiledning om hvordan interessentdialog kan gjennomføres i disse industriene. Interessentdialogen er et viktig verktøy for den som vil opptre ansvarlig. – Og bedrifter som har gode interne systemer for ansvarlighet, gjør det generelt bedre på børsen, uttalte Elgesem.
Det ble påpekt flere utfordringer og dilemmaer i interessentdialogen. Reell innflytelse er ett dilemma, både i forhold til samarbeidspartnere, andre interessenter og særlig i forhold til sårbare grupper.
Fremtiden i Våre Hender ved Arild Hermstad la vekt på behovet for åpenhet fra utbygger sin side. Elisabeth Gammelsæther støttet dette, og viste til at jo mer folk vet om konsekvensene av inngrep fra bergindustrien, jo mer positive er naboene til vår virksomhet.
Hermstad stilte også spørsmål om hvem som er ansvarlig ved negative konsekvenser. – Det er utfordrende å være interessent i en slik dialog, understreket Hermstad.
Dette seminaret var det første i rekken som Kontaktpunktet vil arrangere for å fremme OECDs bransjeveiledere. Flere deltakere tok til ordet og etterlyste tematisk oppfølging om dette temaet, med eksempler fra for eksempel dialog med urfolk. Det ble uttrykt ønske om å få oversatt OECD-veilederen til norsk og samisk. Dette vil Kontaktpunktet følge opp.
Takk til alle deltakere for engasjementet. Vi ser frem til videre samarbeid!
Ta gjerne kontakt dersom du ønsker mer informasjon.
