Arbeidet med ansvarlig næringsliv har potensiale til å være det mest kraftfulle virkemidlet for bærekraftig utvikling, sier Ola Mestad, leder av Norges OECD-kontaktpunkt. Dette kan oppnås dersom særlig de store næringslivsaktørene gjennomfører sitt ansvar og utnytter sin påvirkningskraft i hele sin leverandørkjede.
UNGP og OECDs retningslinjer: et viktig og godt verktøy for å nå SDG-ene
Dersom dette ansvaret blir gjennomført slik tanken er i FNs veiledende prinsipper for menneskerettigheter og næringsliv (UNGP) og i OECDs retningslinjer for flernasjonale selskap, vil det kunne løfte flere mennesker ut av fattigdom enn noe annet enkelttiltak under FNs 2030 Agenda. Dette har i det siste særlig blitt framhevet av John Ruggie, «arkitekten» bak FNs veiledende prinsipper.
FNs nylig vedtatte 17 bærekraftsmål (SDG = Sustainable Development Goals) er verdens felles arbeidsplan for å utrydde fattigdom, bekjempe ulikhet og stoppe klimaendringene innen 2030. For å realisere bærekraftsmålene kreves det større involvering av næringslivet og nye former for partnerskap mellom offentlige og private aktører. Det har vært fokus på at arbeidet med bærekraftsmålene gir muligheter for privat sektor, men til nå har det vært lite oppmerksomhet rundt hvordan privat sektor har en nøkkelrolle for å drive prosessen frem mot å oppnå dem.
Det er en velkjent, men svært uheldig tendens til at verdenssamfunnets ulike gode initiativ blir sett løsrevet fra hverandre, uttaler Ola Mestad, leder av det norske OECD-kontaktpunktet for ansvarlig næringsliv. –Men nå mens arbeidet med bærekraftmålene er i startfasen er det fortsatt tid til å sammensveise dette med det viktige arbeidet for ansvarlig næringsliv.
Hvordan kan ansvarlig forretningsdrift bidra til bærekraftig utvikling for folk flest?
Ved å stille krav til sine forretningsforbindelser om anstendige arbeidsforhold og levelønn kan bedrifter frambringe positive effekter på bærekraftig utvikling i langt større omfang enn bare gjennom å arbeide med enkeltprosjekter. Hver sjette arbeidstaker i verden er del av en flernasjonal verdikjede. Dersom man inkluderer familien til disse arbeiderne, når man raskt opptil to milliarder mennesker.
En slik ansvarlig forretningsmodell vil bidra til at mennesker får en levelønn, at kvinner og menn blir behandlet med likeverd og gis like muligheter, deres rett til å organisere seg blir respektert, helse og sikkerhet blir ivaretatt på arbeidsplassen og lokalsamfunnet blir beskyttet. Privat næringsliv vil i sum bidra til en markant forbedring av disse menneskenes liv gjennom økt og bedre fordelt velstand. Dette bidrar til utvikling i de berørte landenesamtidig som det vil kunne motvirke det korrupsjonsmarerittet som ofte preger fattige land.
I forhold til bærekraftsmålene innebærer dette direkte positiv effekt på SDG 8 (anstendig arbeid og økonomisk vekst), SDG 1 (fattigdom) 2 (sult) 3 (helse) 4 (utdanning) 5 (kjønn og likestilling) 6 (vann og sanitærforhold) 10 (redusert ulikhet) 11 (bærekraftige samfunn).
Forventninger til ansvarlig næringsliv og veiledning på dette feltet:
Regjeringen forventer at norske selskaper benytter seg av OECDs retningslinjer i utviklingen av strategier for ansvarlig forretningsdrift der det er relevant, og utviser aktsomhet og kartlegger risiko på menneskerettighetsområdet tilpasset selskapets virksomhet. Les mer om Regjeringens forventninger i Handlingsplanen for menneskerettigheter og næringsliv.
Les Ruggies artikkel: “Making Globalization Work for all: Achieving the Sustainable Development Goals Through Business Respect for Human Rights”.
Ta gjerne kontakt for mer informasjon.
*) Business and Sustainable Development Commission, 2016 available at http://businesscommission.org/our-work/business-human-rights-and-the-sdgs
