På en rekke spennende sesjoner presenterte næringslivsledere, akademia, sivilt samfunn og fagforeninger hvordan næringslivet kan bidra til en bærekraftig utvikling.
OECDs generalsekretær åpnet forumet med et engasjert innlegg, der han særlig trakk frem viktigheten av den nye veilederen for aktsomhetsvurderinger. Han viste også til eksempler på gode utfall av klagesaker i Kontaktpunktene, som setter standarden for forventninger til ansvarlig næringsliv.
Du kan sette ut produksjonen, men du kan ikke sette ut bedriftens ansvar!
Bedrifter kan heller ikke bare skylde på manglende myndighetskontroll, selv om dette definitivt er en utfordring, trakk Roel Nieuwenkamp frem. Nettopp derfor er veilederen så viktig, også der det ikke finnes adekvat lovgivning.
Nieuwenkamp var også tydelig på at gjennomføring av aktsomhetsvurderinger er en kontinuerlig forbedringsprosess hos selskapene og må ikke oppfattes som et jag mot ren perfeksjon. Han trakk samtidig frem viktigheten av å nå ut til interessenter som ikke engang kjenner til at det eksisterer en klagemekanisme. Han trakk også frem statens rolle som en ansvarlig kunde, og at offentlige anskaffelser er et viktig verktøy for å fremme og premiere ansvarlig næringsliv.
Næringslivets bidrag til fremtidens økonomi – bærekraftig eller mislykket?
Bidrar næringslivet til bærekraftig utvikling, eller står vi overfor en mislykket økonomisk modell? Det siste ble hevdet av Sharon Burrow fra ITUC, som slo hardt til i ordskiftet om næringslivets rolle. Ifølge Burrow står størstedelen av arbeidstakere i leverandørkjeden uten tariffavtale, under uregulerte arbeidsforhold med usikker lønn. De andre paneledeltakerne var mer optimistiske og trekk frem frivillige og lovmessige reguleringer som i økende grad bidrar til selskap opptrer ansvarlig, og bruker sin påvirkningskraft til å bedre forholdene også hos forretningsforbindelser. Mange bedrifter opptrer ansvarlig og ønsker mer likeverdig konkurranseforhold på dette området.
Bedrifter går foran, de er ikke feilfrie, men jobber med ansvarlighet i leverandørkjedene
Nestlé, som er tilstede i 90 land, understreker hvor viktig det er med internasjonalt samarbeid og like spilleregler på tvers av land. Sprikende lovverk og manglende internasjonale reguleringer bidrar til at det er krevende å operasjonalisere aktsomhet og ansvarlighet i leverandørkjedene. Nestlé arbeider for å tilpasse risikobasert aktsomhet inn i sine egne selskapsrutiner. Anna Turrell fra Nestlé fremhevet at organisasjonskulturen i selskapet må sette menneskerettigheter og bærekraft høyt på agendaen. Dette gjøres for eksempel ved opplæring av dedikerte og lojale ansatte som brer ut ansvarlighet som kjerneverdier i virksomheten. Forankring på toppnivå er avgjørende.
Schneider Electric viste til hvordan de integrerer risikobaserte aktsomhetsvurderinger og bærekraftstenkning i bedriftens DNA. For selskapet betyr dette å innarbeide ansvarlighet både i sine prosjektledersystem, i organisasjonskulturen, i HR-prosessene når de rekrutterer og også knytte bærekraft og ansvarlig tenkning inn i belønningssystemer. Slik bygges en ansvarlig organisasjonskultur opp sten på sten.
Hvordan takles moderne slaveri i leverandørkjedene?
Forumet hadde stor fokus på tiltak mot moderne slaveri. UKs anti-slavery kommisjonær har store vyer for hvordan dette arbeidet kan gi gode resultater dersom myndigheter tillater mer åpenhet og krav. Forumet drøftet også hvordan noen bransjer er mer utsatt enn andre for menneskesmuglere. Mennesker blir rekruttert på sosiale medier og har ofte ingen mulighet til oppreisning eller sanksjonsmuligheter når de blir fratatt pass eller ikke mottar lønn.
Panelet trakk frem viktigheten av etisk rekruttering og ansvarlig tenkning hos rekrutteringsbyråer. Noen sektorer er mer utsatt for moderne slaveri enn andre, blant annet ble hotell- og helsesektoren nevnt.
Selskapene i panelet trakk frem at de vil bruke sin påvirkningsmulighet til å bedre forholdene, men understreket at dersom leverandører etter lengre tid og flere mislykkede forsøk på forebygging ikke imøtekommer de tiltak som foreslås er det å trekke seg ut en viktig og reell mulighet.
Andre sentrale temaer på konferansen
- Viktigheten av kjønnsperspektiv i aktsomhetsvurderinger.
- Nasjonale handlingsplaner og myndighetens rolle for å fremme disse. Anita Haslie fra Norads evalueringsavdeling innledet om den pågående evalueringen av av menneskerettigheter og næringsliv i norsk utviklingssamarbeid
- Kontaktpunktenes rolle i å fremme sosial dialog. Investorers innsats for å bekjempe klimaendringer. Offentlig sektors rolle for å fremme ansvarlighet gjennom innkjøpsrutiner.
Nieuwenkamp ble hyllet med et festskrift der Ola Mestad er bidragsyter.