Kontaktpunktets årsrapport 2019

Foto: Getty Images

Åpen

I 2020 fyller kontaktpunktordningen 20 år. Det må feires og markeres, men hvor langt er vi egentlig kommet?

Vi lever i en tid hvor forventningene til at næringslivet skal ta ansvar for sin innvirkning på mennesker, samfunn og miljø, har blitt sterke. Utviklingen har skutt fart i løpet av det siste tiåret. OECDs retningslinjer for flernasjonale selskaper og FNs veiledende prinsipper for næringsliv og menneskerettigheter står sentralt i denne utviklingen. Erkjennelsen av at bærekraftsmålene ikke kan nås uten at næringslivet respekterer menneskerettighetene og opptrer ansvarlig, følger med.

Vår undersøkelse foretatt i 2019 om status når det gjelder implementeringen av OECDs retningslinjer i norske virksomheter viser imidlertid at det er langt igjen. Det er svak kunnskap om OECDs retningslinjer ute i næringslivet og det kan stilles spørsmål ved hvor dypt arbeidet med aktsomhetsvurderinger stikker. Men det er mye positivt på gang.

I den nye eierskapsmeldingen fra 2019 gir regjeringen klart utrykk for at de statseide selskapene skal være ledende i arbeidet med ansvarlig virksomhet, og at ansvarlighet er en forutsetning for høyest mulig avkastning over tid. Det er helt avgjørende at staten som eier nå går foran og viser vei. FNs arbeidsgruppe for næringsliv og menneskerettigheter forventer også at staten som eier «lead by example».

I mange land bygges ny, bindende lovgivning på OECDs retningslinjer og FNs veiledende prinsipper. I EU er det samme i ferd med å skje. Forslaget fra Etikkinformasjonsutvalget om en ny lov om åpenhet om leverandørkjeder, kunnskapsplikt og aktsomhetsvurderinger gjør det samme. At OECDs retningslinjer og FNs veiledende prinsipper finner veien inn i bindende lovgivning er en viktig og nødvendig utvikling som vil styrke gjennomslaget til forventningene om at næringslivet skal opptre ansvarlig.

De nasjonale kontaktpunktene har spilt – og spiller – en viktig rolle i arbeidet med å fremme OECDs retningslinjer. Det norske kontaktpunktet har i alle år jobbet aktivt for at retningslinjene skal få stadig sterkere gjennomslag. Men selv om mye er oppnådd, gjenstår det også mye. Årsrapporten viser at det norske kontaktpunktet har hatt stor aktivitet i 2019, og vi planlegger minst like stor aktivitet i 2020. Men vi kan bare lykkes dersom dette arbeidet skjer i samarbeid og samspill med andre. Det er fortsatt nødvendig med en kraftig innsats fra regjeringen, partene i arbeidslivet og sivilsamfunn.

I dag finnes det nasjonale kontaktpunkt i 49 land. Kontaktpunktene er også klageordninger. Gjennom de 20 årene ordningen har eksistert, har de nasjonale kontaktpunktene behandlet mer enn 500 saker. Klageordningen er unik og har gitt noen bemerkelsesverdige resultater.

I saken om rettighetene til de tidligere ansatte i det kongolesiske Heineken-selskapet Bralima, fikk det nederlandske kontaktpunktet fremforhandlet en avtale som ga de tidligere ansatte omfattende erstatning. I saken om arbeidsforholdene på anleggene til fotball-VM i Qatar i 2022, fikk det sveitsiske kontaktpunktet FIFA til forhandlingsbordet og det ble inngått en avtale. Denne forplikter FIFA blant annet til å respektere menneskerettighetene og til å etablere klageordninger med muligheter for arbeidere til å søke erstatning for krenkelser. På miljøområdet skjer det en viktig utvikling. I 2019 avsluttet det nederlandske kontaktpunktet en klage­sak mot storbanken ING hvor det ble lagt til grunn at banken måtte sette konkrete klimamål for sin portefølje, i tråd med målene i Parisavtalen. ING var enig i det.

I 2013 behandlet det norske kontaktpunktet en klage mot NBIM – forvalteren av Statens pensjonsfond utland (Oljefondet) – hvor det ble fastslått at OECDs retningslinjer, herunder plikten til å gjøre aktsomhetsvurderinger, gjelder for investeringer også i selskaper der man kun har en liten minoritetspost. Dette antar vi har bidratt til en mer ansvarlig forvaltning av fondet og saken ga dessuten startskuddet for et arbeid i OECD for å utarbeide veiledningsdokumenter for finanssektoren. Det norske kontaktpunktet har for øvrig behandlet klager mot norske virksomheter om miljø, urfolksrettigheter og arbeidstakerrettigheter.

Kontaktpunktet er i dag en veletablert ordning med et betydelig potensial. Selv om ny lovgivning kommer på plass vil OECDs retningslinjer og muligheten til å bringe klager på selskapers manglende etterlevelse inn for kontaktpunktet, være et sentralt virkemiddel for å oppnå et stadig mer ansvarlig næringsliv. Kontaktpunktets arbeid med en klagesak vil være basert på dialog og mekling. Hovedsiktemålet vil være å finne en løsning som setter selskapet i stand til å håndtere risikoer for krenkelser i fremtiden. Har det skjedd en krenkelse kan ikke Kontaktpunktet pålegge selskapet å betale erstatning – Kontaktpunktet må nøye seg med å uttale at det burde vært gjort. Spørsmålet om å styrke Kontaktpunktets sanksjonsmuligheter bør vurderes i forbindelse med ny lovgivning om ansvarlig næringsliv.

Det er mye å gripe fatt i. En forutsetning for å lykkes er at retningslinjene og kontaktpunktordningen blir enda bedre kjent. Vi håper at våre markeringer i anledning 20-årsjubileet vil bidra til det.

Retningslinjene er anbefalinger fra OECD-landene for å fremme ansvarlig næringsvirksomhet i alle sektorer. Et hovedmål med OECDs retningslinjer er at næringslivet skal bidra til bærekraftig utvikling. Retningslinjene har tydelige forventninger til næringslivets aktsomhet på områder som menneskerettigheter, arbeidstakerrettigheter, miljø, antikorrupsjon og åpenhet. Samlet sett dekker retningslinjene alle de viktige områdene som et ansvarlig næringsliv må jobbe med. Et sentralt element i OECDs retningslinjer er forventinger om at selskapene gjør aktsomhetsvurderinger for å unngå skade på mennesker, samfunn og miljø.

Retningslinjene støttes av en unik implementeringsmekanisme av nasjonale kontaktpunkter. De nasjonale kontaktpunktene er etablert av tilsluttede regjeringer for å gjøre retningslinjene kjent og for å etablere en klageordning. Klageordningen sikrer at bekymrede interessenter har et sted å henvende seg. Kontaktpunktet legger til rette for dialog og mekling for å løse saker.

Ifølge OECDs retningslinjer skal bedrifter bidra til å:

[dss-hidden][dss-hidden]I tillegg har Retningslinjene kapitler om åpenhet, rapportering, forbrukerinteresser, vitenskap og teknologi, konkurranse og beskatning.

Land med kontaktpunkt:

Argentina, Australia, Østerrike, Belgia, Brasil, Canada, Chile, Colombia, Costa Rica, Tsjekkia, Danmark, Egypt, Finland, Frankrike, Tyskland, Hellas, Ungarn, Island, Irland, Israel, Italia, Japan, Jordan, Kazakhstan, Kroatia, Latvia, Litauen, Luxembourg, Mexico, Marokko, Nederland, New Zealand, Norge, Peru, Polen, Portugal, Romania, Slovakia, Slovenia, Sør-Korea, Spania, Sverige, Sveits, Tunisia, Tyrkia, Storbritannia, Ukraina, USA,

Observatørland:

India, Kina og Russland.

Kontaktpunktordningen ble etablert i 2000 og markerer 20-års jubileum i 2020. De fleste sakene har omhandlet menneskerettigheter, overordnede retningslinjer og sysselsetting og forholdet mellom partene i arbeidslivet. I 2019 ble den første klagesaken relatert til klimaspørsmål og Parisavtalen sluttbehandlet.

Totalt 500 saker har blitt klaget inn til kontaktpunktene, relatert til selskapers aktiviteter i mer enn 100 land og områder.

Kontaktpunktet for ansvarlig næringsliv er et uavhengig, offentlig ekspertorgan med fire medlemmer. Frode Elgesem ble oppnevnt som ny leder av Kontaktpunktet 1. mars 2019, etter at Ola Mestads periode som leder gikk ut. Kontaktpunktmedlemmene oppnevnes av Utenriksdepartementet og Nærings- og fiskeridepartementet i samarbeid med Arbeids- og sosialdepartementet og Finansdepartementet. De oppnevnes på grunnlag av faglig kompetanse, og er basert på forslag fra arbeidslivets parter og sivilsamfunnet, representert ved NHO, LO og ForUM for utvikling og miljø. Beate Ekeløve-Slydal ble 1. mars valgt inn som nytt medlem nominert fra ForUM.

Kontaktpunktet har et sekretariat med p.t. to faste heltidsansatte rekruttert av Utenriksdepartementet, og har i 2019 hatt to midlertidige medarbeidere. Sekretariatet er administrativt underlagt Utenriksdepartementet, men har sitt eget budsjett og er faglig uavhengig av regjeringen.

Sekretariatet og medlemmene driver utstrakt informasjonsarbeid og veiledning overfor norske bedrifter og andre interessenter i hvordan de kan oppfylle kravene i OECDs retningslinjer. Sekretariatet forbereder også behandling av enkeltsaker.

Alle OECD-land er forpliktet til å etablere et kontaktpunkt. Organisering av det enkelte kontaktpunkt varierer fra land til land.

Medlemmene

Sekretariatet

OECDs retningslinjer for flernasjonale selskaper forventer at selskap gjennomfører aktsomhetsvurderinger. Målet er å kartlegge om selskap bidrar til risiko på mennesker, samfunn og miljø,og hvordan skade og negativ effekt håndteres, følges opp og kommuniseres utad. Selskap skal se på risiko forårsaket både av egen virksomhet og gjennom forretningsforbindelser eller i leverandørkjeden.