Internasjonalt samarbeid
Den tredje hovedoppgaven til Kontaktpunktet er å samarbeide og dele beste praksis med OECD og de 50 kontaktpunktene i andre land.
Det er avgjørende for tilliten til kontaktpunktordningen at flernasjonale selskaper møter like krav og forventninger, uansett hvilket OECD-land de har røtter i.
Kontaktpunktene har imidlertid ulik organisering, ressurstilgang og status som utfordrer det prinsippet.
Alle gode ting er tre
Skal verden klare å «Build Back Better» etter koronapandemien og nå bærekraftsmålene i 2030, trengs mange nye, arbeidsplasser. Nøkkelen er tett samarbeid mellom arbeidsgivere, arbeidstakere og regjeringer. Men i mange land er trepartssamarbeidet ikke-eksisterende og fagbevegelsen svekket av pandemien.
Tekst: Marianne Alfsen, Felix Media.
Det mener Nina Mjøberg i LO og Henrik Munthe i NHO. Begge representerer Norge i Den internasjonale arbeidsorganisasjonen ILO.
I Norge er trepartssamarbeidet en av grunnpilarene i samfunnet – samarbeidet mellom organisasjonene som representerer arbeidsgivere og arbeidstakere, og staten. Det første LO og NHO gjorde da pandemien stengte Norge var å ringe hverandre. Siden har partene arbeidet tett med regjeringen for å stake ut kursen gjennom krisen. Men i mange land mangler samarbeidsstrukturene, og forholdet mellom partene er preget av fiendtlighet.
Faglige rettigheter rammet
Fagbevegelsen er under press, ifølge den internasjonale sammenslutningen av fagforeninger, ITUC. Sentrale rettigheter, som streikerett og kollektive forhandlinger, undergraves i økende grad.
– Situasjonen har forverret seg under koronapandemien. I flere land har myndighetene utnyttet situasjonen til å fremme tiltak som rammer fagbevegelsen. I mange land har regjeringen ikke villet delta i sosial dialog med partene i arbeidslivet, noe som har bidratt til en lite effektiv bekjempelse av pandemien. Mange arbeidstakere har mistet jobben, uten tilgang til velferdsordninger eller lønnskompensasjon, er Nina Mjøbergs dystre oppsummering.
Ifølge ILO var nær 8 av 10 arbeidstakere på verdensbasis rammet av pandemien ved inngangen til 2021.
Arbeidstimer tilsvarende 255 millioner fulltidsjobber gikk tapt i 2020 – i praksis redusert arbeidstid og inntekt eller arbeidsledighet for hundretalls millioner mennesker.
Uformell sektor
– Pandemien gjør at det vil ta lengre tid å nå bærekraftsmålene, fordi den forsterker ulikheter. Elefanten i rommet er uformell sektor, som omfatter mer enn 60 % av verdens arbeidstakere. De står uten formelle rettigheter. Pandemien kan skyve flere ut i uformell sektor, mener Mjøberg.
– Derfor er det å legge til rette for jobbskaping i formell sektor avgjørende. Anstendig arbeid, som ILO betegner det, supplerer Henrik Munthe.
– Trepartssamarbeidet nasjonalt er nøkkelen til å skape noe varig, mener Mjøberg.
LO og NHO har lenge samarbeidet med regjeringen om å fremme trepartsløsningen i land som Vietnam, Ghana, Malawi og Tunisia. Mjøberg beskriver hvordan LO for eksempel har tatt med seg NHO-representanter i møter i Malawi, for å vise samarbeid i praksis. Det har bidratt til å låse opp dialogen mellom partene.
– Dette arbeidet er viktigere enn noen gang, mener Mjøberg.
Et svekket ILO
– Partssamarbeidet på internasjonalt nivå, i ILO, har gått dårlig under pandemien. Agendaen blir trangere og samarbeidsmulighetene dårligere når parter fra hele verden skal møtes digitalt. Konsekvensen er at ILO på endel områder ikke klarer å være så ambisiøse som de burde være, sier Munthe.
Den årlige ILO-konferansen og styremøter ble avholdt digitalt, og de viktige uformelle samtalene «i gangene» gikk tapt.
– Dermed har for eksempel vanskelige spørsmål som om helse-, miljø- og sikkerhet (HMS) skal bli en del av kjernekonvensjonene blitt utsatt, sier Munthe. Mjøberg legger til at den vingeklippede ILO- konferansen gjør det lettere for land som bryter ILO-konvensjonene, i en tid der fristelsen til å omgå reglene er stor.
– Det er pinlig å måtte svare for seg om brudd på konvensjonen når landene møtes. Presset blir mindre når man ikke må stå ansikt til ansikt, tror Mjøberg.
I hovedavtalen mellom LO og NHO ligger en klar oppfordring om at prinsippene i OECDs retningslinjer legges til grunn av alle bedrifter, både hjemme og ute. ILOs kjernekonvensjoner er en del av retningslinjene.
– Det er viktig at bedriftene også under pandemien følger oppfordringen, sier Henrik Munthe.
«Pandemien gjør at det vil ta lengre tid å nå bærekraftsmålene, fordi den forsterker ulikheter.»
Nina Mjøberg