Fremme OECDs retningslinjer og veilede næringslivet
En av Kontaktpunktets viktigste oppgaver er å fremme OECDs retningslinjer for flernasjonale selskaper som et effektivt verktøy for å hindre overtramp.
Retningslinjene er nemlig mer enn fine ord. De utgjør et praktisk verktøy som kan hindre at norske bedrifter trår feil i møtet med mennesker, samfunn og miljø i sin internasjonale virksomhet.
Kontaktpunktet driver utstrakt informasjonsarbeid og veileder norske bedrifter og andre interessenter i hvordan de kan oppfylle kravene i OECDs retningslinjer, blant annet gjennom aktsomhetskurs og sektorspesifikke veiledere.
Med åpenhetsloven har Norge fått en lov som forplikter virksomheter til å gjøre aktsomhetsvurderinger i tråd med OECDs retningslinjer. Det er nødvendig og viktig.
Åpenhetsloven ble vedtatt av Stortinget i juni 2021 og trer i kraft 1. juli 2022. Den vil gjelde for større virksomheter som tilbyr varer og tjenester i Norge.
Formålet med loven er å fremme respekt for menneskerettigheter og anstendige arbeidsforhold i forbindelse med produksjon av varer og levering av tjenester. Loven skal også sikre tilgang til informasjon om hvordan virksomhetene håndterer dette ansvaret.
Etablerte prinsipper
Åpenhetsloven bygger på etablerte prinsipper og retningslinjer fra FN og OECD. FNs veiledende prinsipper for næringsliv og menneskerettigheter ble vedtatt i 2011. OECDs retningslinjer ble oppdatert i tråd med disse samme år. Retningslinjene fra FN og OECD innebærer å følge opp menneskerettigheter i egen virksomhet og på tvers av forretningsforbindelser gjennom såkalte aktsomhetsvurderinger.
Krav til aktsomhetsvurderinger
Åpenhetsloven stiller krav til virksomhetenes aktsomhetsvurderinger. Bedriftene skal kartlegge og vurdere risiko for å forårsake, bidra eller være direkte knyttet til negative konsekvenser for grunnleggende menneskerettigheter og anstendige arbeidsforhold. Tiltak skal iverksettes og følges opp. Virksomheten skal kommunisere med sine interessenter og sørge for eller samarbeide om gjenoppretting og erstatning der det er påkrevd. Arbeidet må forankres i virksomhetens ledelse og styringssystemer.
Lovens krav til aktsomhetsvurderinger ligger tett opp til anbefalingene i OECDs veileder for aktsomhetsvurderinger for ansvarlig næringsliv (2018). Det er ikke en sjekkliste, men en metode og et arbeid som må gjøres kontinuerlig.
Det er samtidig noen ulikheter mellom kravene i åpenhetsloven og OECDs retningslinjer. Åpenhetsloven gjelder kun grunnleggende menneskerettigheter og anstendige arbeidsforhold. OECDs retningslinjer har forventninger til selskapene også når det gjelder miljø, antikorrupsjon, skatt og andre forhold. Informasjonspliktene i åpenhetsloven baserer seg på plikten til å utføre aktsomhetsvurderinger. De er mer detaljerte enn forventningene om åpenhet i OECDs retningslinjer.
For få følger retningslinjene
Noe av bakteppet for forpliktende lovgivning er at for få bedrifter har fulgt anbefalingene i OECDs retningslinjer. Kontaktpunktet gjorde en undersøkelse av dette i 2019, som er omtalt i forarbeidene i loven. Et flertall av selskaper gjør ikke aktsomhetsvurderinger med hensyn til menneskerettigheter, særlig ikke bakover i leverandørkjeden. Det er også erfaringen i andre land, og flere land vedtar derfor nye lovkrav. EU har lagt frem et direktivforslag om bærekraftig selskapsledelse med krav til aktsomhetsvurderinger, i tillegg til taksonomien for bærekraftig finans og forslag til nye krav til selskapsrapportering om bærekraft.
Åpenhetsloven vil gjelde både store og mellomstore bedrifter og setter dermed terskelen lavere enn tilsvarende regulering i andre land. Det kan bli et konkurransefortrinn for norske bedrifter. Åpenhetsloven er tydelig på at aktsomhetsvurderingene skal være risikobaserte og forholdsmessige. Nøkkelen til å lykkes er å se på mulighetene som ligger i å sikre en god forankring og oppfølging av arbeidet med menneskerettigheter og anstendige arbeidsforhold i egen virksomhet og overfor forretningspartnere og leverandørkjeder.
Taktskifte
Det er ingen tvil om at åpenhetsloven innebærer et taktskifte for arbeidet med ansvarlig næringsliv. Det har vært stor interesse for OECDs retningslinjer og rettsutviklingen på feltet. Kontaktpunktet og sekretariatet har innledet på en rekke arrangementer for enkeltbransjer, finansinstitusjoner, advokatfirmaer og akademia i 2021. Vi bidrar der vi kan for å spre kunnskap og veilede om OECDs retningslinjer og aktsomhetsvurderinger.
Forbrukertilsynet skal veilede og føre tilsyn med åpenhetsloven. Et godt samarbeid er i gang for å bidra til en god forståelse av hva aktsomhetsvurderinger i tråd med OECDs retningslinjer innebærer.
Noe av bakteppet for forpliktende lovgivning er at for få bedrifter har fulgt anbefalingene i OECDs retningslinjer.
Kristel Tonstad, fagdirektør, Kontaktpunktet
På hvilke områder har selskapene som gjør aktsomhetsvurderinger kartlagt risiko?
39 %
av selskaper med virksomhet i utlandet ønsker mer veiledning om ansvarlig næringsliv
50 %
har skriftlige retningslinjer for ansvarlig næringsliv/bærekraft. Kun 12 % av disse viser til OECDs retningslinjer
50 %
gjør en form for aktsomhetsvurdering, kun 40 % av disse gjør det i leverandørkjeden
28 %
har indikatorer for ansvarlig næringsliv (KPI)
EUs taksonomi for bærekraftig finans har fått mye oppmerksomhet i finansbransjen og næringslivet det siste året. Den gir en klassifisering av hva som skal til for at en økonomisk aktivitet kan klassifiseres som bærekraftig. Aktiviteten må bidra vesentlig til minst ett av EUs seks klima- og miljømål. Den må ikke gjøre skade på de andre målene og den må også oppfylle sosiale minstevilkår. Disse vilkårene viser blant annet til OECDs retningslinjer for flernasjonale selskaper. Sammen med EUs offentliggjøringsforordning gjennomføres rammeverket i norsk rett gjennom Lov om offentliggjøring av bærekraftsinformasjon i finanssektoren og et rammeverk for bærekraftige investeringer.
I 2021 la EU frem forslag til nye krav til selskapsrapportering om bærekraft («Corporate Sustainability Reporting Directive»). Forslaget skal erstatte direktivet for ikke-finansiell rapportering i EU («Non-Financial Reporting Directive») som i 2021 ble tatt inn i regnskapsloven § 3-3 C. Regnskapsloven § 3-3 c stiller krav til store foretak om å utarbeide en redegjørelse om samfunnsansvar.
Næringslivet har stort engasjement, og etterspør kunnskap om de sosiale minstemålene i EUs taksonomi. Kontaktpunktets kompetanse er verdifull i denne sammenheng.
Cathrine Dehli
medlem av Kontaktpunktet
og produktsjef i Celsia
Panelsamtale om åpenhetsloven
Hva vil åpenhetsloven bety for næringslivet? Hvordan skal næringslivet unngå at krav om aktsomhetsvurderinger blir en kostnadskrevende skrivebordsøvelse uten resultater for menneskene det gjelder?
Det var tema for en panelsamtale under Arendalsuka i august 2021. Panelsamtalen var et samarbeid mellom Kontaktpunktet for ansvarlig næringsliv, Advokatforeningen og Raftostiftelsen for menneskerettigheter.
– Dette er en veldig viktig lov. Den er i praksis en menneskerettighetslov for næringslivet, for den pålegger dem mer enn åpenhet, den pålegger dem å utføre aktsomhetsvurderinger, sa Frode Elgesem i sin innledning til panelsamtalen.
– Det som blir viktig nå, er å få ut informasjon og veiledning til næringslivet om hvordan loven skal følges opp. Den vil gjelde for 8–9000 norske bedrifter. Mange er flinke, men det er også mange som i dag ikke har en god nok forståelse for hva det innebærer, påpekte Elgesem.
Det foregår en rivende utvikling nasjonalt og internasjonalt når det gjelder forventninger og krav til ansvarlig næringsliv. OECDs retningslinjer og forventninger til aktsomhetsvurderinger ligger til grunn i flere reguleringer på bærekraftområdet nasjonalt og internasjonalt. Tonstad har i 2021 innledet en rekke høyt profilerte arrangementer og bidratt til å styrke Kontaktpunktets anseelse som et ekspertorgan.
Kontaktpunktet opplever økende oppmerksomhet om sitt arbeid.
Den nye åpenhetsloven
I all mediedekning av åpenhetsloven har det vært henvisning til at loven er basert på OECDs retningslinjer, og flere har vist til Kontaktpunktets oppgaver som veileder.
I et intervju med Vårt land i september 2021, uttalte fungerende barne- og familieminister Olaug Bollestad, med ansvar for åpenhetsloven, at det vil være en stor oppgave for Forbrukertilsynet å føre tilsyn med 9000 bedrifter. Hun viste til at tilsynet har kontakt med sterke fagmiljøer som kan bistå – som OECDs kontaktpunkt.
Telenors uttrekk fra Myanmar
I 2021 fikk Telenors uttrekk fra Myanmar stor medieoppmerksomhet. Det gjorde også det at Telenor ble klaget inn til Norges OECD-kontaktpunkt av The Centre for Research on Multinational Corporations (SOMO) på vegne av 474 organisasjoner. De hevder at Telenor ikke har opptrådt i tråd med OECDs retningslinjer for flernasjonale selskaper når det gjelder risikobaserte aktsomhetsvurderinger, interessentdialog og åpenhet i forbindelse med at Telenor solgte sin virksomhet i landet. Klagen er under behandling.
Kontaktpunktets leder, Frode Elgesem, ble i september intervjuet på NRK Dagsrevyen om saken, og deltok i oktober på NRK Dagsnytt 18 – sammen med partene i saken.
Kontaktpunktet kan ikke kommentere klagesaker under behandling, og har prosedyrer for å unngå omtale frem til sakene er avsluttet. Elgesem deltok derfor for å redegjøre for Kontaktpunktets klagebehandling generelt, ikke Telenor-saken spesielt.
Hvert år benytter Kontaktpunktet anledningen til å invitere interessenter fra næringslivet, arbeidsgiver- og arbeidstakerorganisasjoner, samt det sivile samfunn, til dialogmøte i forbindelse med lanseringen av årsrapporten. Gjennom to panelsamtaler høstet Kontaktpunktet viktige innspill på aktuelle temaer.
– Det årlige dialogmøtet er viktig for Kontaktpunktet, fordi vi får innspill og kritiske tilbakemeldinger fra våre viktigste interessenter. Det får direkte betydning for hvordan vi jobber og hva vi jobber med, sier Elgesem.
Forventningen om å opptre ansvarlig i gjenoppbyggingen etter koronapandemien, den nye åpenhetsloven som var på vei og Kontaktpunktets næringslivsundersøkelse dannet bakteppet for panelsamtalen om aktsomhet under dialogmøtet.
Are Tomasgard, LO-sekretær
«Kun 30 % har hørt om retningslinjene, 7 % har satt seg inn dem og skarve 2 % kjenner dem godt. Det er etter vårt begrep rystende. Det betyr at vi har en jobb å gjøre.»
Gjermund Løyning, direktør for politikk og samfunnskontakt, NHO
«NHO forutsetter at norske bedrifter vet hvordan de skal opptre når de etablerer seg i krevende markeder. OECDs retningslinjer er viktige for å øke bevisstheten om ansvarlig næringsliv. Kontaktpunktet gjør en viktig jobb med veiledning og kursing i ansvarlig næringsliv for NHOs medlemsbedrifter.»
Diego Foss, rådgiver, Forum for utvikling og miljø
«Det er nok noen av våre medlemmer som ikke kjenner til Kontaktpunktet eller klagemekanismen. Der har vi en felles jobb med å gjøre Kontaktpunktet synlig, og ikke minst sørge for at klagemekanismen oppleves relevant også for norske organisasjoner.»
Monica Sander, daglig leder, Beer Sten
«Det er ingen unnskyldning å være liten. Vi kan gjøre en like god jobb som andre når det gjelder aktsomhet.»
Alle foto: Torbjørn Helin
EUs taksonomi for bærekraftig finans var tema for dialogmøtets andre panelsamtale. Eksperter diskuterte og reflekterte rundt betydningen av taksonomien, i dialog med Kontaktpunktets nye fagdirektør.
Taksonomien definerer hvilke økonomiske aktiviteter som er bærekraftige. Ikke bare må den innfri et av EUs miljø- og klimamål og ikke gjøre vesentlig skade på de andre. De økonomiske aktivitetene må også oppfylle sosiale minstevilkår i tråd med blant annet OECDs retningslinjer for flernasjonale selskaper. Med dette som bakteppe, diskuterte paneldeltakerne den sosiale dimensjonen av bærekraftig finans.
«Det motsatte av aktsom er uaktsom, og det liker vi ikke i finans. En rettferdig overgang og ‘inclusive green growth’ er noe annet enn festtaler. Det er fundamentale forutsetninger for å få til omstillingen som må til for å redusere klimarisiko.»
«Klimaendringene har konsekvenser for mennesker, liv, helse og velferd, og er i kjernen av hva menneskerettighetene skal beskytte.»
«Et selskap som driver med fornybar energi kan bli ansett som en grønn næring, men hvis selskapet har virksomhet i konfliktområder, kan det innebære menneskerettighetskrenkelser. Dette henger sammen, og begge risikoene må måles.»
«Jo mer kjennskap kunden har til risiko i sin bransje, jo lavere er risikoen for oss som bank. Det betyr at de faktisk forholder seg til risiko og arbeider for å redusere den.»
Alle foto: Torbjørn Helin
Utadrettet virksomhet
Kontaktpunktet er myndighetenes ekspertorgan i å fremme og tolke OECDs retningslinjer, og den nye loven har ført til økt etterspørsel etter kurs og veiledning om ansvarlig næringsliv.
Etter ett års pause under koronapandemien, åpnet Kontaktpunktet høsten 2021 igjen for kurs for bedrifter i ansvarlig næringsliv og aktsomhetsvurderinger. Plassene ble raskt fylt opp og Kontaktpunktet har venteliste for neste kurs. Kurset i 2021 hadde mer enn 30 deltakere fra 20 bedrifter i ulike sektorer.
Kurset Kontaktpunktet tilbyr er unikt i innhold og omfang. Det består av tre heldagssamlinger fordelt over noen måneder. Foruten det faglige innholdet, har deltakerne gitt tilbakemelding om at de får mye ut av diskusjoner og erfaringsutveksling med andre deltakere på kurset. Deltakerne får også tilbud om tre gratis veiledningstimer utover samlingene, med veiledere fra Etisk handel Norge.
På kurset skal deltakerne få en forståelse av hva ansvarlig næringsliv er og hvordan implementere dette i praksis. De får en innføring i internasjonale standarder, som OECDs retningslinjer for flernasjonale selskaper og FNs veiledende prinsipper for næringsliv og menneskerettigheter, samt regjeringens forventninger til et ansvarlig næringsliv, den nye åpenhetsloven og generell utvikling på feltet.
For å gi teorien kjøtt på beinet, er alltid representanter for ulike bedrifter en del av programmet. De forteller om hvordan de jobber med aktsomhetsvurderinger i praksis – hvilke utfordringer de står overfor og hvordan de søker å løse disse.
Deltakerne skal også jobbe på egen hånd med Kontaktpunktets verktøy ansvarlighetskompasset. Det forventes at deltakerne, i samråd med veilederne, forbereder en presentasjon for styre eller ledelse i egen bedrift og lager en plan for å utvikle eller videreutvikle systemer og rutiner for risiko- og aktsomhetsvurderinger i bedriften.
«Vi i Ruter var heldige som fikk plass på Kontaktpunktets kurs i ansvarlig næringsliv og aktsomhetsvurderinger. Få kan dette bedre enn Kontaktpunktet selv; i tillegg har vi lært mye av interessante innledere fra næringsliv, organisasjoner og myndigheter. Rådgivning underveis er et meget godt tilbud vi har benyttet oss av.»
[dss-hidden]
«Kurset i ansvarlig næringsliv har lært oss mye om OECDs retningslinjer og særlig hvordan vi kan jobbe med aktsomhetsvurderinger. Vi har i tillegg fått et godt nettverk og bra veiledning underveis. Vi tar med oss denne kunnskapen videre i bærekraftsarbeidet vårt. Kurset anbefales sterkt!»
[dss-hidden]
«Kurset kombinerer utforsking av OECDs retningslinjer med innsikt i hvordan andre bedrifter arbeider for å implementere dem. Alle presentasjoner, gruppeoppgaver og diskusjoner i og utenfor kurset gir en unik mulighet til å finne ut hvor KONGSBERG står i forhold til andre, og til å hjelpe oss med å definere neste steg.»
Mange aktører ønsker mer kunnskap om ansvarlig næringsliv og aktsomhetsvurderinger. Det har ført til et travelt år for Kontaktpunktet.
På bildet, fra venstre: Advokat Helen Bogen fra Wiersholm, Erik Solheim, president i Green Belt and Road Institute, fagdirektør Kristel Tonstad fra Kontaktpunktet og Dag Sandham, seksjonssjef i Nasjonal sikkerhetsmyndighet.
Åpenhetsloven har bidratt til økt søken etter kunnskap hos bedrifter og andre aktører. EUs taksonomi for bærekraftige aktiviteter med sosiale minstemål basert på OECDs retningslinjer, bidrar også til at mange etterspør Kontaktpunktets kompetanse.
Kontaktpunktet og sekretariatet har i løpet av 2021 innledet på mer enn 35 høyt profilerte konferanser og arrangementer for næringslivet, departementer, sivilsamfunn samt advokater og finansbransjen. Blant annet innledet Kontaktpunktet i en større konferanse om åpenhetsloven i regi av flere departementer, der næringsminister Jan Christian Vestre og barne- og familieminister Kjersti Toppe var blant innlederne. Fagdirektør Kristel Tonstad har vært en ettertraktet foredragsholder. Aktuelle temaer er OECDs retningslinjer, erfaringer fra klagesaker og relevant rettsutvikling i Norge og internasjonalt.
Kontaktpunktet har samarbeidet med NHO, LO og Etisk handel Norge om kurset «Å handle med Kina i en krevende tid», bidratt i opplæring av ambassade-ansatte og aspiranter i UD, innledet på Nobels fredssenters seminarserie Real Business, Bergens Næringsråds og Raftostiftelsens Future Proof-plattform for næringsliv og menneskerettigheter, Globaliseringskonferansen og en rekke andre seminarer i regi av ulike aktører.
Informasjonsmateriell
Det kan være krevende for bedrifter å sette seg inn i forventningene som ligger i retningslinjene. Derfor har OECD utarbeidet sektorveiledere, med praktiske råd tilpasset ulike bransjer.
Veilederne er utarbeidet i samarbeid med sentrale næringslivsaktører og representerer konkrete anbefalinger fra myndighetene i OECD-land. Det gjør dem unike.
Veilederne legger vekt på dialog med interessenter og har et særlig kjønnsperspektiv. Kontaktpunktet fremmer veilederne gjennom seminarer og kurs.
