Behandling av klagesaker
OECDs kontaktpunktordning gir enkeltindivider, lokalsamfunn og organisasjoner et sted å klage når de mener selskaper har opptrådt i strid med retningslinjene for ansvarlig næringsliv. Det gjør OECDs retningslinjer unike.
Kontaktpunktet behandler klager mot norske selskaper og selskaper med virksomhet i Norge.
Klageprosessen er ikke-rettslig. Kontaktpunktet tilbyr dialog og mekling mellom partene, og målet er å komme frem til en felles løsning. Saksbehandlingen skal være upartisk, forutsigbar, rettferdig og i tråd med retningslinjene. Sakene behandles i henhold til prosedyrene i OECDs retningslinjer.
Klagesaker fra A til Å
Når en klage sendes inn, gjør Kontaktpunktet først en innledende vurdering av om den skal tas til behandling: Angår den forhold som er nedfelt i OECDs retningslinjer for flernasjonale selskaper? Har klager en interesse i saken på egne vegne eller på vegne av de eller det klagen angår? Er klagen dokumentert? Kan behandlingen av klagen bidra til å løse saken? Kontaktpunktet kan be klageren om mer dokumentasjon og presiseringer.
Det innklagede selskapet får så mulighet til å gi et tilsvar til klagen, som vanligvis deles med klager. Når selskapets tilsvar er mottatt, tar Kontaktpunktet stilling til om kriteriene for å ta klagen til behandling er oppfylt. Kontaktpunktet offentliggjør sin innledende vurdering av om klagen tas til behandling eller ikke, og hvorfor. I denne fasen har Kontaktpunktet ikke tatt stilling til om selskapet har fulgt anbefalingene i OECDs retningslinjer eller ikke.
Enkeltsak
SOMO, på vegne av 474 sivilsamfunnsorganisasjoner i Myanmar, vs. Telenor
I juli 2021 mottok Kontaktpunktet en klage fra Centre for Research on Multinational Corporations (SOMO) – på vegne av 474 sivilsamfunnsorganisasjoner i Myanmar. Klagerne hevder at Telenor ASA ikke har opptrådt i tråd med OECDs retningslinjer når det gjelder risikobaserte aktsomhetsvurderinger, interessentdialog og åpenhet i forbindelse uttrekket fra Myanmar. Klagerne ba om hurtigbehandling av saken. I september 2021 offentliggjorde Kontaktpunktet sin beslutning om å ta saken til behandling og tilby partene dialog og mekling.
Kriterier i den innledende fasen
Når Kontaktpunktet gjør en innledende vurdering av om klagen skal tas til behandling, skal Kontaktpunktet ta hensyn til:
- hvem den berørte parten er, og partens interesse i saken.
- om saken er vesentlig og begrunnet.
- om det kan være en forbindelse mellom selskapets virksomhet og saken som er forelagt Kontaktpunktet.
- betydningen av gjeldende lovgivning og prosedyrer, herunder rettsavgjørelser.
- hvordan tilsvarende saker er blitt eller blir behandlet i andre nasjonale eller internasjonale prosesser.
- om behandlingen av saken vil kunne bidra til å oppfylle formålet med retningslinjene og til å styrke deres gjennomslagskraft.
Se også Kontaktpunktets prosedyrer for håndtering av enkeltsaker for mer informasjon.
Hvordan klage til Kontaktpunktet?
En klage til Kontaktpunktet skal være skriftlig og inneholde en saklig begrunnelse for klagen – blant annet en beskrivelse av forholdet, henvisning til relevante deler av OECDs retningslinjer og hva man ønsker å oppnå med klagen.
OECD Watch har utviklet et eget verktøy, der potensielle klagere kan sjekke om OECDs retningslinjer er relevante for forholdene de ønsker å ta opp med et selskap: OECD Watch Case Check. Verktøyet gir også innspill til hvilke deler av retningslinjene som kan være relevante for den aktuelle klagen, dokumentasjon som bør legges ved og hvilket kontaktpunkt klagen bør sendes til.
Når Kontaktpunktet tar en klage til behandling, tilbys partene vanligvis dialog og mekling. Målet er å drøfte det som tas opp i klagen og komme frem til en løsning. Meklingen kan gjøres ved Kontaktpunktet eller ved hjelp av eksterne meklere. Hvis partene kommer til enighet, vil det som hovedregel fremgå av en felleserklæring fra partene.
Dersom partene ikke blir enige, eller ikke vil delta i mekling, utredes saken av Kontaktpunktet. Både informasjon fra partene og andre kilder kan opplyse saken. Dette gir Kontaktpunktet et grunnlag for å vurdere om selskapet har fulgt anbefalingene i OECDs retningslinjer eller ikke.
ENKELTSAK
Fire fagforeninger vs. Norges Bank Investment Management
Kontaktpunktet tok deler av en ny klage til behandling i 2021. Fire fagforeninger stod bak klagen: International Union of Food, Agricultural, Hotel, Restaurant, Catering, Tobacco and Allied Workers’ Associations (IUF), European Federation of Food, Agriculture and Tourism Trade Unions (EFFAT-IUF), Service Employees International Union (SEIU) og União Geral dos Trabalhadores (UGT).
Klagen gjelder påstander om kjønnsbasert vold og trakassering i McDonald’s og aktsomhetsvurderingene til to investorer i McDonald’s: APG Asset Management (APG) og Norges Bank Investment Management (NBIM).
Det norske kontaktpunktet behandler den delen av klagen som gjelder NBIM. Partene takket ja til tilbudet om dialog og mekling, og eksterne eksperter meklet i saken på vegne av Kontaktpunktet.
ENKELTSAK
KTNC Watch og Workers Support Team vs. TotalEnergies, TotalEnergies EP Norge, Equinor, Technip Energies og Samsung Heavy Industries
To sør-koreanske organisasjoner, Korean Transnational Corporations Watch og Samsung Heavy Industries Martin Linge Project Crane Accident Workers Support Team, leverte i 2019 en klagesak som involverer virksomheter og kontaktpunkt i Norge, Frankrike, Storbritannia og Sør-Korea.
Klager hevder at TotalEnergies, TotalEnergies EP Norge, Equinor, Technip Energies og Samsung Heavy Industries ikke har etterlevd OECDs retningslinjer med hensyn til aktsomhetsvurderinger, offentliggjøring av opplysninger og menneskerettigheter.
Norges kontaktpunkt leder behandlingen av den europeiske delen av klagen, på vegne av det norske, franske og britiske kontaktpunktet. Sør-Koreas kontaktpunkt ønsker selv å behandle de deler av klagen som angår de koreanske partene.
Kontaktpunktet tok klagen til behandling i mai 2021 og tilbød partene dialog og mekling med eksterne meklere, som ble akseptert. Da pandemien har forhindret fysisk mekling har Kontaktpunktet tilrettelagt for digital mekling med simultanoversettelse og teknisk bistand. Saken er kompleks, både i innhold, antall parter og involverte kontaktpunkt.
ENKELTSAK
The Committee Seeking Justice for Alethankyaw (CSJA) vs. Telenor/Telenor Myanmar
The Committee Seeking Justice for Alethankyaw (CSJA) leverte en klage i 2019 om Telenor og datterselskapet Telenor Myanmar. CSJA hevder at militæret brukte et inaktivt nettverkstårn, eid og driftet av Telenor Myanmar, som utkikkspunkt for å skyte ubevæpnede mennesker fra landsbyen Alethankyaw i delstaten Rakhine i 2017. CSJA hevder at selskapet ikke gjennomførte tilstrekkelige aktsomhetsvurderinger for å unngå dette. Klagen gjaldt også andre forhold knyttet til erverv av land og nedstenging av nettet i Myanmar.
Kontaktpunktet besluttet å behandle klagen. Klagerne ønsket ikke å delta i dialog eller mekling med selskapet. Kontaktpunktet har derfor innhentet dokumentasjon fra partene og andre kilder. Basert på dette, skriver Kontaktpunktet en slutterklæring og gir eventuelle anbefalinger til selskapet.
Siste fase av klagebehandlingen er at Kontaktpunktet skriver en slutterklæring.
Hvis partene kommer til enighet, vil slutterklæringen vanligvis bygge på en felleserklæring eller avtale mellom partene. Hvis partene ikke har kommet til enighet og Kontaktpunktet har utredet saken, vil slutterklæringen vanligvis inneholde en vurdering av om selskapet har fulgt anbefalingene i OECDs retningslinjer eller ikke. Kontaktpunktet kan gi anbefalinger til selskapet i slutterklæringen. Partene kan bestemme at bare deler av avtalen skal være offentlig. Kontaktpunktets slutterklæring offentliggjøres.
Kontaktpunktet tilbyr oppfølging av klagesaker innen ett år etter ferdig behandling. Kontaktpunktet har per nå ingen saker under oppfølging.
10 banebrytende klagesaker
Kontaktpunktets kompendium med ti banebrytende, internasjonale klagesaker illustrerer mulighetene som ligger i klageordningen. Alle de utvalgte sakene har enten ført til en form for oppreisning eller erstatning til klager, eller så har kontaktpunktene gitt anbefalinger til selskapene om hvordan å opptre ansvarlig i tråd med retningslinjene.
Mekling i pandemiens tid
Pandemien påvirket i stor grad møteformen også i 2021, inkludert for mekling. Kontaktpunktet startet mekling i en klagesak tidlig i 2021, med flere parter i ulike regioner og tidssoner. Det var ikke mulig med fysiske møter, og meklingen ble gjennomført via Zoom.
Mange kontaktpunkt har gjennomført digital mekling under pandemien, og kontaktpunktene har utvekslet erfaringer og lært av hverandre. Norges kontaktpunkt har erfart at digital mekling er krevende, men med god teknisk hjelp og profesjonelle meklere og oversettere kan man få det til å fungere på en god måte – på tvers av språk, tidssoner og motstridende meninger.
Eksterne meklere – ny praksis
Kontaktpunktet trekker i økende grad på ekstern ekspertise for å mekle mellom partene i klagesakene som er til behandling. Det er ofte komplekse saker og det kan være en fordel med erfaring fra mekling og med problemstillingene som tas opp i klagene.
Gjennom et uformelt samarbeid med Riksmekleren har Kontaktpunktet trukket inn riksmekler Mats Ruland og mekler Nils-Henrik von der Fehr. Kontaktpunktet har også hentet inn internasjonale eksperter til å mekle i enkeltsaker.
OECD har i løpet av 2021 opprettet en egen ressursbase, der profesjonelle meklere kan melde sin interesse og bistå i meklingen for ulike lands kontaktpunkt.
En klagemekanisme som gir resultater
Hva er det mulig å oppnå gjennom dialog og mekling? Hva skal til for at Kontaktpunktet tar en klage til behandling? Hvilke løsninger finnes? Det var tema for Kontaktpunktets seminar om klageordningen.
En av Kontaktpunktets oppgaver er å gjøre organisasjoner, lokalsamfunn og individer bedre kjent med at de har et sted å gå når de mener selskaper har opptrådt i strid med OECDs retningslinjer. Seminaret på Litteraturhuset i Oslo 1. november 2021 var et viktig ledd i det arbeidet.
OECD Watch følger med
Seminaret ga deltakere fra sivilsamfunnsorganisasjoner, fagforeninger, næringsliv og akademia tilgang til spennende foredragsholdere, som belyste ulike sider ved klageordningen.
Joseph Wilde-Ramsing innledet om klageordningens muligheter og resultater, og god praksis i kontaktpunktenes klagebehandling. Han representerer OECD Watch, et globalt nettverk av organisasjoner som bistår sivilsamfunnet i å ta klageordningen i bruk.
Den første klimaklagen
Peter Ras fra organisasjonen Oxfam Novib og Arnaud Stuart fra den internasjonale banken ING, begge med base i Nederland, ga et unikt innblikk i hvordan en klagesak oppleves av partene på begge sider av bordet.
De var i 2017 involvert i den første klagen som omhandlet klima. Oxfam Novib var en av fire organisasjoner som mente ING, gjennom sine investeringer i fossilt drivstoff, brøt OECDs retningslinjer. Resultatet var en banebrytende avtale, som innebærer at ING forpliktet seg til å sette klimamål for utlånsporteføljen.
God mekling
Professor Knut Kaasen ved Universitetet i Oslo og riksmekler Mats Ruland er involvert i mekling i en pågående klagesak mot et norsk selskap. De ga deltakerne en innføring i hva god mekling er, og hvordan man kan bygge tillit i saker der partene i utgangspunktet står langt fra hverandre.
Seminaret ble avsluttet med gruppearbeid, der deltakerne fikk prøve seg på å føre klagesaker, basert på caser som omhandlet miljøspørsmål, urfolks rettigheter og faglige rettigheter.
åpenhetsloven.