Åpenhetsloven ble vedtatt av Stortinget i juni 2021 og trer i kraft 1. juli 2022. Den vil gjelde for større virksomheter som tilbyr varer og tjenester i Norge.
Formålet med loven er å fremme respekt for menneskerettigheter og anstendige arbeidsforhold i forbindelse med produksjon av varer og levering av tjenester. Loven skal også sikre tilgang til informasjon om hvordan virksomhetene håndterer dette ansvaret.
Foto: Fredrik Naumann/Felix Features
Noe av bakteppet for forpliktende lovgivning er at for få bedrifter har fulgt anbefalingene i OECDs retningslinjer.Kristel Tonstad, fagdirektør, Kontaktpunktet
Etablerte prinsipper
Åpenhetsloven bygger på etablerte prinsipper og retningslinjer fra FN og OECD. FNs veiledende prinsipper for næringsliv og menneskerettigheter ble vedtatt i 2011. OECDs retningslinjer ble oppdatert i tråd med disse samme år. Retningslinjene fra FN og OECD innebærer å følge opp menneskerettigheter i egen virksomhet og på tvers av forretningsforbindelser gjennom såkalte aktsomhetsvurderinger.
Krav til aktsomhetsvurderinger
Åpenhetsloven stiller krav til virksomhetenes aktsomhetsvurderinger. Bedriftene skal kartlegge og vurdere risiko for å forårsake, bidra eller være direkte knyttet til negative konsekvenser for grunnleggende menneskerettigheter og anstendige arbeidsforhold. Tiltak skal iverksettes og følges opp. Virksomheten skal kommunisere med sine interessenter og sørge for eller samarbeide om gjenoppretting og erstatning der det er påkrevd. Arbeidet må forankres i virksomhetens ledelse og styringssystemer.
Lovens krav til aktsomhetsvurderinger ligger tett opp til anbefalingene i OECDs veileder for aktsomhetsvurderinger for ansvarlig næringsliv (2018). Det er ikke en sjekkliste, men en metode og et arbeid som må gjøres kontinuerlig.
Det er samtidig noen ulikheter mellom kravene i åpenhetsloven og OECDs retningslinjer. Åpenhetsloven gjelder kun grunnleggende menneskerettigheter og anstendige arbeidsforhold. OECDs retningslinjer har forventninger til selskapene også når det gjelder miljø, antikorrupsjon, skatt og andre forhold. Informasjonspliktene i åpenhetsloven baserer seg på plikten til å utføre aktsomhetsvurderinger. De er mer detaljerte enn forventningene om åpenhet i OECDs retningslinjer.
For få følger retningslinjene
Noe av bakteppet for forpliktende lovgivning er at for få bedrifter har fulgt anbefalingene i OECDs retningslinjer. Kontaktpunktet gjorde en undersøkelse av dette i 2019, som er omtalt i forarbeidene i loven. Et flertall av selskaper gjør ikke aktsomhetsvurderinger med hensyn til menneskerettigheter, særlig ikke bakover i leverandørkjeden. Det er også erfaringen i andre land, og flere land vedtar derfor nye lovkrav. EU har lagt frem et direktivforslag om bærekraftig selskapsledelse med krav til aktsomhetsvurderinger, i tillegg til taksonomien for bærekraftig finans og forslag til nye krav til selskapsrapportering om bærekraft.
Åpenhetsloven vil gjelde både store og mellomstore bedrifter og setter dermed terskelen lavere enn tilsvarende regulering i andre land. Det kan bli et konkurransefortrinn for norske bedrifter. Åpenhetsloven er tydelig på at aktsomhetsvurderingene skal være risikobaserte og forholdsmessige. Nøkkelen til å lykkes er å se på mulighetene som ligger i å sikre en god forankring og oppfølging av arbeidet med menneskerettigheter og anstendige arbeidsforhold i egen virksomhet og overfor forretningspartnere og leverandørkjeder.
Taktskifte
Det er ingen tvil om at åpenhetsloven innebærer et taktskifte for arbeidet med ansvarlig næringsliv. Det har vært stor interesse for OECDs retningslinjer og rettsutviklingen på feltet. Kontaktpunktet og sekretariatet har innledet på en rekke arrangementer for enkeltbransjer, finansinstitusjoner, advokatfirmaer og akademia i 2021. Vi bidrar der vi kan for å spre kunnskap og veilede om OECDs retningslinjer og aktsomhetsvurderinger.
Forbrukertilsynet skal veilede og føre tilsyn med åpenhetsloven. Et godt samarbeid er i gang for å bidra til en god forståelse av hva aktsomhetsvurderinger i tråd med OECDs retningslinjer innebærer.
