1. juli trer åpenhetsloven i kraft. Hva betyr loven for næringslivet og hvordan skal den følges opp? I siste episode av «Menneskerettigheter i hagen» diskuterer Anine Kierulf fra Norges institusjon for menneskerettigheter (NIM) disse spørsmålene med Frode Elgesem, Kontaktpunktets leder, seksjonssjef Christoffer Bjørnum fra Forbruketilsynet og NIMs assisterende direktør Gro Nystuen.
«Menneskerettigheter i hagen» er produsert av NIM. Denne episoden er laget i samarbeid med Norges OECD-kontaktpunkt for ansvarlig næringsliv.
Om åpenhetsloven
Formålet med åpenhetsloven er å fremme respekt for menneskerettigheter og anstendige arbeidsforhold i forbindelse med produksjon av varer og levering av tjenester. Loven skal også sikre tilgang til informasjon om hvordan virksomhetene håndterer dette ansvaret. Forbrukertilsynet skal veilede og føre tilsyn med loven.
Åpenhetsloven stiller krav til bedrifters aktsomhetsvurderinger. Etter loven plikter større selskaper å utføre aktsomhetsvurderinger i tråd med OECDs retningslinjer for flernasjonale selskaper. Det vil si at de skal kartlegge og vurdere risiko for å forårsake, bidra eller være direkte knyttet til negative konsekvenser for grunnleggende menneskerettigheter og anstendige arbeidsforhold. Arbeidet må forankres i virksomhetens ledelse og styringssystemer. Tiltak skal iverksettes og følges opp. Virksomheten skal kommunisere med rettighetshavere og interessenter og sørge for eller samarbeide om gjenoppretting og erstatning der det er påkrevd.
Kravet til aktsomhetsvurderinger i åpenhetsloven ligger tett opp til anbefalingene i OECDs veileder for aktsomhetsvurderinger for ansvarlig næringsliv (2018).
Les også: Åpenhetsloven: Et taktskifte for ansvarlig næringsliv
