Alle foto: Fredrik Naumann/Felix Features.
Ifølge Kontaktpunktets næringslivs-undersøkelse har 39 prosent av de 600 bedriftslederne som ble spurt, behov for mer kunnskap om aktsomhetsvurderinger og 31 prosent svarer at de har behov for mer veiledning på ansvarlig næringsliv.
Sammenlignet med Kontaktpunktets næringslivsundersøkelse fra 2019 viser årets undersøkelse framskritt med hensyn til styrets arbeid med ansvarlig næringsliv og bærekraft, risikokartlegging for henholdsvis menneskerettigheter og miljø, samt kunnskap om ILOs kjernekonvensjoner. På mange andre områder er det liten endring i resultatene mellom 2019 og 2023.
Undersøkelsen ble lansert 12. juni med paneldiskusjon med Forbrukertilsynet, NHO, Virke og NG Group.
Helhetlig veiledning
Det kommer en tsunami av krav mot norske bedrifter, gjennom EU-direktiver og forordninger, med hensyn til klima, sirkulær økonomi, ansvarlig næringsliv, personvern og cybersikkerhet, sa Idar Kreutzer, områdedirektør i NHO.
Myndighetene har en betydelig veilednings-plikt. Det blir et problem når sektorprinsippet fører til fragmentering. Staten tar ikke ansvar for helheten.
Kreutzer pekte også på at det er viktig at tilsynsmyndighetene tillater gradvis implementering og helhetlig veiledning, med særlig henblikk på EUs taksonomi for bærekraftig finans. Trusler om sanksjoner nytter ikke, sa Kreutzer og advarte mot at hvis tilsyn blir for strenge vil ikke bedrifter ta kontakt om sine utfordringer. Det må være forståelse for at dette er krevende og at bedriftene kan måtte gå flere runder, framhevet han.
Bente Øverli, avdelingsdirektør i Forbrukertilsynet, var rask til å understreke at Forbrukertilsynet er inviterende og veldig opptatt av samarbeid og har god dialog med Finanstilsynet om taksonomien.
Forbrukertilsynet er tilsynsmyndighet for åpenhetsloven. 52 prosent i undersøkelsen kjente til loven, 56 prosent oppga at de er omfattet av den mens 18 prosent ikke visste. Øverlis erfaring er at det er store variasjoner mellom bedrifter i arbeidet med å etterleve loven og at det er et stort behov for informasjon og veiledning, noe 3000 mottakere av Forbrukertilsynets nyhetsbrev tyder på.
Viktig å komme i gang
De som ikke har tenkt at de måtte ta tak i menneskerettigheter har med loven nå blitt tvunget til å gjøre det, ifølge advokat Anders Aasland Kittelsen i Virke.
49 prosent at bedriftene i undersøkelsen gjør risikokartlegginger, og av denne andelen kartlegger 38 prosent leverandørkjeden og 24 prosent forretningsforbindelser. Generelt er det få endringer siden undersøkelsen i 2019. Ifølge Kittelsen er resultatene helt i tråd med Virkes erfaringer.
Virke har fokusert på veiledning, at det er viktig å komme i gang og ha lave skuldre med hensyn til sanksjoner, sa Kittelsen. Han understreket at mange store bedrifter har jobbet med dette lenge mens noen er helt blanke i sjiktet av små bedrifter. Andre har kanskje jobbet med menneskerettigheter og anstendig arbeid, men ikke etter et «åpenhetslov-system». Når en bedrift forteller at man kan spise sushi på gulvet hos en av leverandørene tyder det på at en del ting er på stell, eksemplifiserte Kittelsen.
Små og mellomstore bedrifter blir også omfattet – indirekte
Det er forståelig at små og mellomstore bedrifter ikke helt henger med, sa Kreutzer, men påpekte samtidig at reguleringer vil treffe også dem. Han viste til EUs bærekraftsdirektiv, som erstatter EUs direktiv for ikke-finansiell rapportering. Fra og med januar 2024 og vil det omfatte nærmere 50 000 bedrifter i EU. Disse skal blant annet rapportere på Scope 3 om klimagassutslipp, som gjelder å ha kontroll på verdikjeden. Det vil indirekte påvirke små og mellomstore bedrifter. NHO er opptatt av at våre bedrifter ikke skal bli kastet ut av leverandørkjedene fordi de ikke kan levere på rapporteringsplikter, sa Kreutzer.
Kunder begynner å legge press på hva bedriftene skal levere, særlig med hensyn til klima, sa Runa Opdal Kerr, Chief Sustainability Officer i NG Group. Hun representerer en bedrift med 2200 ansatte, åtte milliarder i omsetning og 3000 leverandører. NG Group startet tidlig med aktsomhetsvurderinger da de ble omfattet av Storbritannias Modern Slavery Act i 2015.
Kerr har stor forståelse for at små bedrifter sliter med å følge opp arbeidet med ansvarlig næringsliv. Hun framhevet viktigheten av samarbeid i næringslivet, og påpekte at man må jobbe mye med prosesser, ikke bare på hva man leverer.
Det er helt vesentlig å ha en risikobasert tilnærming og ha en systematikk. Man kan ikke sjekke alt. Jeg ser en utvikling fra tidligere hvor vi var for opptatt av detaljer i stedet for systemiske utfordringer.
Bedrifter omfattet av åpenhetsloven har en redegjørelsesplikt med frist 30. juni. Redegjørelsen skal blant annet inneholde informasjon om hvordan bedriften jobber med aktsomhetsvurderinger og hvordan de håndterer faktiske og potensielle negative konsekvenser avdekket gjennom aktsomhetsvurderingene. Det er stor forskjell på å være konkret versus en tåkefyrste, mente Kittelsen og føyde til at det nytter ikke å bruke verktøy som ChatGPT for å skrive en redegjørelse da den ikke gjenspeiler virkeligheten i selskapet.
Det er viktig noen går foran og tør å vise utfordringene bedriften jobber med – “know and show.”
Toppledelsen er helt sentral
Kontaktpunktets undersøkelse viser at arbeid med ansvarlig næringsliv og bærekraft i styrer har økt fra 67 til 77 prosent siden 2019. Men forankring i toppledelse og styre er fortsatt en utfordring med hensyn til arbeid med ansvarlig næringsliv og er noe Forbrukertilsynet og Kontaktpunktet bør ha fokus på, mener Øverli.
Mange bedrifter jobber godt med aktsomhets-vurderinger og sitter ofte med mye kunnskap “in-house”. Samtidig snakker jeg med mange toppledere og det virker dessverre som om dette med ansvarlig næringsliv og aktsomhets-vurderinger for noen ikke løftes godt nok.
Forbrukertilsynets erfaring er at mange toppledere ikke er oppdaterte på at åpenhetsloven oppstiller flere plikter og herunder også hvilke konsekvenser manglende etterlevelse kan få for virksomheten de har ansvaret for, påpekte Øverli. Hun tok også opp at mange virksomheter er opptatt av gråsonene og hva minstekravene er i stedet for å bruke aktsomhetshjulet og ha fokus på hva de kan gjøre for å skape endring.
Tonen på toppen er helt avgjørende for rett tilnærming til compliance, understreket Kreutzer. Det er viktig å balansere lov og rapporteringskrav med hensyn til den endring og påvirkning som er formålet bak disse kravene. Bedrifter bør ikke bare se på dette arbeidet som lovkrav – en «tick the box»-øvelse, men en hjelp til å redusere risiko på ulike områder, påpekte han.
Aktsomhetsvurderinger handler om systematisk fjerning av snubletråder. Slik kan bedriften nå sine formål.Idar Kreutzer, områdedirektør, NHO