Skrevet av Beate Ekeløve-Slydal, medlem av Kontaktpunktet

På årets OECD Forum on Due Diligence in the Garment and Footwear Sector 10. – 14. februar var det stor deltakelse fra sivilsamfunn, fagbevegelse, produsenter og selskaper, og fullt hus på alle møter. En rekke viktige temaer sto på dagsorden, som effekten av aktsomhetsarbeidet som blir gjort, hva vi har lært og veien videre, når og hvordan gjennomfører man en ansvarlig avvikling av en kontrakt og samarbeid, og viktigheten av god interessentdialog i utfordrende land.

Oppslutning om bindende standarder

Det var en unison tilbakemelding fra alle de ulike interessentene, enten man kom fra land som Tyskland, Sverige, India, Vietnam, Kina eller Bangladesh; bindende standarder for ansvarlig næringsliv er viktig, og frivillighet holder ikke. Eksempelvis er det nå slik at de tre største børsene i Kina krever at selskapene må ha på plass egne standarder for ansvarlig næringsliv. For 450 kinesiske selskaper, hvorav de største er statseide, vil det i løpet av 2025 bli obligatorisk å ha en policy for ansvarlig næringsliv.

I flere land, som Frankrike, Norge og Tyskland, er det lovpålagt for virksomheter å gjøre aktsomhetsvurderinger med hensyn til menneskerettigheter, og også miljøforhold i noen land. Vi kjenner prosessen innenfor EU for å få på plass lignende regler.

Effekten av tiltak må kartlegges – viktige suksesskriterier

Ifølge World Benchmark Alliance har mange selskaper blitt bedre på policy og kartlegging av risiko, men ikke på å spore effekten av tiltakene man iverksetter for å forebygge risiko. For å sikre at tiltakene man iverksetter for å forebygge risiko har en positiv effekt ble følgende punkter fremhevet:

  • Samarbeid mellom fagforeningene i leverandørkjedelandene og i salgslandene
  • Interessentdialog med alle relevante interessenter og rettighetshavere
  • Sosial dialogplattform der selskap, leverandør, fagforening og ansatte diskuterer problemer og løsninger
  • Direkte kontakt mellom selskap og leverandør, en to-veis dialog, ikke via agent
  • Langsiktig samarbeid mellom kjøper og leverandør
  • Klagemekanisme
  • Økt åpenhet i leverandørkjeden

Det å involvere og ha dialog med lokale interessenter er særlig viktig i de land der frie og uavhengige fagforeninger er forbudt, eller ledere og medlemmer av fagbevegelser forfølges og sanksjoneres.

Ifølge professor Sarosh Kurivilla, og Marsha Dickson, leder i Better Buying Institute, viser undersøkelser at leverandører som er gode på etterlevelse får flere bestillinger. Det er heller ikke overraskende at hvor stor innkjøper man er har betydning for muligheten til å påvirke. En viktig faktor her er imidlertid betydningen av hvor lenge man har hatt et samarbeid. Et langvarig og godt samarbeid styrker muligheten for positiv påvirkning selv om man ikke nødvendigvis er blant de største innkjøperne.

Deres undersøkelser viser dessuten at selskaper innenfor sportsklær gjør det bedre enn de innenfor moteindustrien blant annet når det gjelder å sende varebestillinger i god tid før leveringsfrist, og å ha et langtidsforpliktende samarbeid. De viser dessuten at forholdene innenfor skinnskoindustrien er bedre enn innenfor tekstilindustrien. Og undersøkelsene viser at, ja; det er en sammenheng mellom arbeidernes lønninger og prisen på produktene de lager.

Javier Martin Cerracin, Policy Officer, European Commission, fortalte at EU har laget en database over risiko knyttet til tvangsarbeid, med informasjon om hvor det er særlig omfattende og hvor det er systematiske utfordringer og problemer. Databasen er ikke ment å være et verktøy for når man automatisk skal trekke seg ut av en avtale eller land, men å være et hjelpemiddel til å gjøre gode aktsomhetsvurderinger. Han understreket betydningen av å kartlegge hvilke konsekvenser en eventuell avvikling (disengagement) ville kunne ha for arbeiderne og sosiale forhold.  Et viktig tema han tok opp i denne sammenhengen er at USA er verdens største importør, og at president Trump sine varslede tiltak vil påvirke en enormt stor andel leverandørkjeder, og føre til at svært mange kontrakter og avtaler avvikles.

Digitale klagemekanismer kan ikke erstatte dialog

Ifølge Nandita Shivakumar, Independent Advisor, Business & Human Rights, kan man lett få et feil bilde dersom man kun ser på rapportene fabrikkene lager der de beskriver at de gjennomfører aktsomhetsvurderinger, har policy mot seksuell trakassering, systemer for monitorering på plass. Det viktige spørsmålet som må stilles er om og hvordan dette fungerer, med andre ord, hva er effekten av tiltakene man har iverksatt.

Nandita har forsket på forholdene i tekstilindustrien blant annet i India. Hennes funn viser at fabrikkene har en svært hierarkisk organisasjonsstruktur der menn fra overklassen har de ledende posisjonene, og kvinner fra lavkastesamfunn utgjør majoriteten av arbeidsstokken. Mange av kvinnene utsettes for seksuell trakassering. De som våger å rapportere det risikerer å miste jobben og bli svartelistet slik at de heller ikke får ny jobb et annet sted.

Et viktig verktøy for å avdekke og stanse brudd på menneskerettigheter og arbeidstakerrettigheter på arbeidsplassen er at de ansatte har tilgang til en klagemekanisme. Det vanlige er at dette er et digitalt virkemiddel. Ifølge Nandita er det i India kun 31prosent av kvinnene som bruker internett, og blant de fattigste kvinnene er det kun 9 prosent. Videre er det bare 6 prosent som snakker engelsk. Dette innebærer i praksis at det store flertallet av kvinnene som arbeider i tekstilindustrien i India ikke kan bruke klagemekanismene. I tillegg er det uklart hvem som har adgang til å anvende klagemekanismene og om de er anonyme.

Nanditas klare oppfordring er at nettbaserte verktøy ikke kan erstatte offline verktøy som direkte dialog med arbeiderne, og med lokale representanter og fagforeninger.

Lindex er et av de store selskapene som deltok på forumet og som har et eget program for å styrke kvinners rettigheter, såkalte «We Women». Bærekraftsansvarlig Anna-Karin Dahlberg fortalte om programmet de har i samarbeid med en frivillig organisasjon. I Bangladesh har de en egen kvinnekafe hvor kvinnene kan komme etter jobb for å prate og trene. Kafeen fungerer i praksis som en form for klagemekanisme der kvinnene kan snakke åpent om sine erfaringer og problemer. Lindex har også laget en egen undersøkelse for å se om de kvinnelige ansatte kommer tilbake på jobb etter fødsel. Svært mange gjør ikke det, og de ser på hva selskapet kan gjøre for å tilrettelegge for dette dersom kvinnene ønsker å fortsette i jobben. Selskapet har nå en uavhengig tredjepart som går gjennom og evaluerer Lindex’ arbeid og undersøkelse.

Hva er god praksis i selskaper?

Ifølge Talya Swissa, Human Rights Engagement Lead, World Benchmark Alliance, er følgende viktige kjennetegn for selskaper som arbeider godt med menneskerettigheter:

  • Respekt for menneskerettigheter er en innarbeidet del av selskapets system og kultur
  • Selskapene er lokalisert i land som har nasjonale aktsomhetslover for næringslivet
  • Selskapene engasjerer seg i interessentdialog
  • Selskapene har klagemekanismer

En rød tråd og klar beskjed fra ulike aktører i forumet var: Ikke undergrav plikten til å ha interessentdialog!

OECDs ressurside om tekstil- og skoindustrien. Se opptak fra forumet her.

Se også Kontaktpunktets samleside med OECD-veiledningen oversatt til norsk.