Tekstilarbeidere betaler en høy pris for klimaendringer

Overoppheting går ut over arbeidstakeres helse og sikkerhet, men får lite oppmerksomhet. Klimarelatert risiko var tema på OECDs tekstilforum.

Kontaktpunktet deltok på OECD Forum on Due Diligence in the Garment and Footwear Sector 11.-12. februar i Paris. Et overordnet fokus for flere av sesjonene var konsekvenser av klimaendringer for bransjen, og rettferdig omstilling. Mer enn 400 millioner mennesker, hvorav majoriteten er kvinner jobber i tekstilsektoren globalt. De har lav lønn, dårlige arbeidsforhold og manglende sosial sikkerhet. Med stadige varmerekorder er overoppheting («heat stress») en alvorlig risiko for helse og sikkerhet for arbeidstakere, både for de som jobber i fabrikker så vel som hjemmearbeidere og søppelplukkere av tekstilavfall i uformell sektor.

Ekstrem hete på arbeidsplassen er ikke en fremtidig risiko, den er her nå

Rundt 70 prosent av den globale arbeidsstyrken, det vil si mer enn 2,4 milliarder arbeidstakere, er påvirket av ekstrem hete, ifølge ILO. Det bidrar til rundt 23 millioner skader og nærmere 19 000 dødsfall hvert år

Dette er ikke snakk om litt ubehag og ekstra svette, men risiko for alvorlige helseskader, påpekte Atle Høie, generalsekretær i IndustriALL Global Union, i sesjonen From risks to resilience: Due diligence to respond to climate-related impacts on workers. Over en kort periode kan overoppheting føre til hodepine, kvalme og konsentrasjonssvikt. Arbeider man over lenger tid med for høy kroppstemperatur kan konsekvensene være alvorlige og føre til kroniske sykdommer relatert til nyrer, luftveier og hjerte- og karsystemet, og i verste fall død, ifølge ILO.

I desember annonserte den internasjonale sikkerhetsavtalen for tekstilbransjen at det vil utvikles en egen protokoll for overoppheting for å adressere den økte risikoen for tekstilarbeideres helse og sikkerhet. Sikkerhetsavtalen er en avtale mellom internasjonale klesmerker, produsenter og fagforeninger, som ble etablert etter Rana Plaza-ulykken i Bangladesh i 2013 hvor mer enn 1100 tekstilarbeidere omkom. Avtalen dekker i dag mer enn tre millioner arbeidere i henholdsvis 1600 fabrikker i Bangladesh og 400 fabrikker i Pakistan.

Ekstrem varme er ikke lenger uvanlig. Tvert imot, det har blitt normen særlig i mindre utviklede produksjonsland, som for eksempel Bangladesh og Pakistan. Cara Schulte, forsker ved Climate Rights International, har undersøkt hvordan økte temperaturer påvirker tekstilarbeidere i disse landene. Hun understreket at bedrifter må planlegge for ekstrem varme, på samme måte som de planlegger for høysesong og inkludere varme- og klimarisiko i aktsomhetsvurderinger. Snakk med arbeiderne, oppfordret hun. De ber ikke om luksus, men om å få dekket grunnleggende behov.

Målrettede tiltak mot ekstrem varme kan øke produktiviteten, viser en fersk studie av University of Sussex and Royal Holloway, University of London, som ble presentert på en av side-sesjonene på forumet. Den ble gjennomført i samarbeid med Ethical Trade UK og et av deres medlemmer med leverandør i India, I studien ble lavkostnadstiltak, som bruk av faner, arbeidsplan med innlagte pauser tilpasset varmen, og selvvalgt arbeidsdag mot bestemte produksjonsmål, testet ut. Alle tiltakene reduserte risiko for overoppheting og førte til økt produktivitet. Studien viser også at risiko ikke er like høy på alle produksjonsområder og det er nødvendig å tilpasse tiltak etter dette, for eksempel for arbeidstakere som håndterer maskiner som avgir mye varme.

Nødvendig å dele kostnadene for redusert klimafotavtrykk

Tekstil- og skotøysektoren er i høy grad avhengig av fossil energi og står for to prosent av klimagassutslipp globalt. Mye utstyr og maskineri er gammelt, men omstilling koster. Moteselskaper, det vil si kjøperne, overlater ofte disse kostnadene til leverandører, men de bør ta klimarelaterte risikoer på alvor og ta sin del av regningen, var et hovedbudskap i sesjonen Financing instruments and policies for decarbonising the garment sector. Det innebærer en ansvarlig innkjøpspraksis med langsiktig leverandørsamarbeid i stedet for å skyve ansvar og kostnader nedover i kjeden. 

En ny rapport, som ble lansert første dag av forumet av The Apparel Impact Institute (Aii), viser at det også er økonomiske fordeler ved å begrense risiko knyttet til ekstrem varme, nedbør og oversvømmelser. Dette handler ikke kun om bærekraft og ansvarlig forretningsdrift, men også om den finansielle bunnlinjen, understreket Kristina Liljas, leder for bærekraftig finans i Aii, som har utgitt rapporten The Cost of Inaction. Aii har gjort en analyse av ledende globale moteselskaper og funnet at klimarisiko utgjør en økende kostnad for motebransjen, med potensiale til å påvirke bunnlinjen med 34 og 67 prosent i 2030 og 2040 hvis selskapene ikke tar risikoen på alvor.

Det utvikles teknologi og utstyr som kan bidra til å redusere industrielle klimafotavtrykk, som for eksempel industrielle varmepumper, men en utfordring for det grønne skiftet er fossilindustriens sterke lobbyvirksomhet som hindrer innovasjon og utbredelse av slikt alternativt utstyr, påpekte Jozefien Vanbecelaere, Policy Director i European Heat Pump Association, som deltok i sesjonen.

Uformell sektor – de usynlige arbeidstakerne

Uformell sektor er ofte en oversett del av verdikjeden, men utgjør et stort antall arbeidstakere. Dette ble diskutert i sesjonen The missing millions: Due diligence in informal settings. Ifølge ILO omfatter den uformelle økonomien mer enn to milliarder arbeidstakere globalt, nesten 58 prosent av arbeidsstyrken, med store forskjeller mellom land og regioner. I lavinntektsland kan andelen være opp mot 90 prosent, med overvekt av kvinner. 

En studie av HomeNet International viser at hjemmearbeidere i tekstilsektoren har lønn langt under minstelønn, men de vet ikke hvilket klesmerke de jobber for og har verken klagemekanisme eller sosial sikkerhet for jobbrelaterte skader. Sult blant barna var ikke uvanlig, sa Janhavi Dave, rådgiver iHomeNet International. I perioder med ekstrem varm opplever arbeidstakere i uformell sektor at de er tvunget til å velge mellom to onder, å arbeide og risikere helsen, eller å la være og dermed miste inntekt. Ved sistnevnte må de låne penger med høy rente og ender raskt i en dårlig spiral. For dem er varme ikke først og fremst ubehag, men et økonomisk tap, konstaterte Jyotibala Macwan, generalsekretær i Self Employed Women’s Association (SEWA).

Arbeidstakere i uformell sektor blir ikke fanget opp av sosiale revisjoner og sjelden inkludert i aktsomhetsvurderinger. TFG Brands London derimot har satt fokus på denne gruppen og utarbeidet en policy for hjemmearbeid basert på egne erfaringer fra møter med hjemmearbeidere på den indiske landsbygda. Francesca Mangano, bærekraftsansvarlig i TFG, understreket at man må bruke tid og vise interesse for å få leverandøren til å dele informasjon og åpne dører som gjør det mulig å møte «de skjulte arbeiderne». Møtet med de indiske kvinnene gjorde tydelig inntrykk på Mangano og ga en ny forståelse av hva hjemmearbeiderne er opptatt av. Det synliggjorde også at en minimal ordre for TFG kunne være svært viktig for lokalsamfunnet. Mangano påpekte videre betydningen av å bryte siloer og kommunisere internt i selskapet for overføring av informasjon og erfaringer fra hjemmearbeiderne til innkjøpere, slik at sistnevnte har dette med seg i dialog med leverandører.

Verktøy fra OECD

I februar lanserte OECD også et egen-test-verktøy, blant annet for tekstilsektoren. Verktøyet er basert på OECDs veileder for aktsomhetsvurderinger og sektorveileder for tekstil og sko. Verktøyet er gratis, online og anonymt. Det kan brukes av bedrifter av alle størrelser og resultatene kan tas ut i en PDF-rapport.