Kontaktpunktets årsrapport 2021

Den nye åpenhetsloven har gjort Norges kontaktpunkt for ansvarlig næringsliv mer relevant enn noen gang

Kontaktpunktet er et upartisk og uavhengig ekspertorgan, oppnevnt av norske myndigheter. Kontaktpunktet skal støtte myndighetene i arbeidet med å fremme OECDs retningslinjer for ansvarlig næringsliv, behandle klager mot selskaper og bidra til en velfungerende kontaktpunktordning gjennom nært samarbeid med andre kontaktpunkt og OECD-sekretariatet. Dette er omfattende, viktige og meningsfulle oppgaver.

Retningslinjene er det mest omfattende sett av anbefalinger fra myndigheter om ansvarlig næringsliv. De avspeiler god praksis for alle – ikke bare for de flernasjonale selskapene. Ved å følge OECDs retningslinjer vil næringslivet gi betydelige, positive bidrag til økonomiske, miljømessige og sosiale fremskritt verden over. Arbeidet med å fremme retningslinjene er således ikke bare en internasjonal forpliktelse regjeringen har påtatt seg, men helt avgjørende for å dreie næringslivet i en bærekraftig retning.

I 2021 – midt under en pandemi – fikk arbeidet for et mer ansvarlig næringsliv lenge etterlengtet drahjelp! Åpenhetsloven gjør det til en rettslig plikt for selskaper av en viss størrelse å utføre aktsomhetsvurderinger i samsvar med OECDs retningslinjer. Loven har som formål å fremme virksomheters respekt for grunnleggende menneskerettigheter og anstendige arbeidsforhold – både i globale leverandørkjeder og i virksomhetene her hjemme i Norge.

Kontaktpunktet hilser loven velkommen. Vi er sikre på at den vil sette et nødvendig press på norske virksomheter til å gjøre seg kjent med retningslinjenes forventninger om å gjøre aktsomhetsvurderinger, og til å arbeide aktivt med å implementere dem i sine virksomheter. Det er bra! For det første fordi også norske virksomheter har leverandørkjeder der menneskerettigheter og faglige rettigheter krenkes, og der arbeidsforholdene er uakseptable. For det andre fordi det også her hjemme er behov for å rydde opp i mange bransjer. For det tredje fordi norske virksomheter åpenbart trenger å bli bedre på ansvarlighet for å henge med i den internasjonale konkurransen.

Vi opplever allerede at åpenhetsloven har en «lyskastereffekt», som øker behovet for veiledning til næringslivet om ansvarlig næringsliv. Vi ser frem til et godt og langsiktig samarbeid med Forbrukertilsynet, som er veilednings- og tilsynsorgan for loven. I 2021 har det vært en økt etterspørsel etter veiledning, kurs og verktøy som kan hjelpe selskapene på veien mot full etterlevelsen av loven. Behovet vil ikke bli mindre.

Vi opplever allerede at åpenhetsloven har en ‘lyskastereffekt’, som øker behovet for veiledning til næringslivet om ansvarlig næringsliv

OECDs retningslinjer gjelder dessuten mye mer enn menneskerettigheter og anstendige arbeidsforhold. De stiller forventninger til næringslivet også på andre områder, som åpenhet, miljø, klima og antikorrupsjon. Vårt veiledningsarbeid vil fortsette å dekke også dette. EUs arbeid med bærekraft har også betydning for arbeidet vårt. For eksempel viser de sosiale vilkårene i EUs taksonomi – eller klassifisering – av bærekraftige økonomiske aktiviteter til OECDs retningslinjer.

I 2021 har Kontaktpunktet hatt flere klagesaker til behandling enn noen gang. Klagesakene er ofte komplekse og krever høy faglig standard og effektiv behandling. Sekretariatet har betydelig erfaring og kompetanse i behandling av klagesaker, og dessuten har vår nye fagdirektør bidratt sterkt på dette området. I tillegg har vi klart å skaffe meget høyt kvalifiserte meglere til å tilrettelegge dialogen mellom partene, blant annet gjennom et uformelt samarbeid med Riksmekleren. Vi forventer flere klagesaker i årene som kommer.

OECDs retningslinjer og veiledningstekstene ble sist oppdatert i 2011, og det er behov for oppdateringer for å sikre at de svarer på dagens utfordringer og muligheter når det gjelder næringslivets bidrag til økonomiske, miljømessige og sosiale fremskritt. Dette gjelder temaer som klima og digitalisering. Det er også behov for å gjøre mer for å styrke de enkelte lands kontaktpunkt, slik at de nasjonale kontaktpunktene fungerer på en mer likeverdig måte. I dag er forskjellen mellom kontaktpunktene for stor. Arbeidet er i gang i OECD. Det norske Kontaktpunktet støtter norske myndigheter også i denne viktige prosessen, og vil fortsette med det.

Kontaktpunktet går spennende tider i møte i 2022.

OECDs retningslinjer for flernasjonale selskaper er de mest omfattende og best forankrede av alle internasjonale mekanismer som skal sikre ansvarlig næringsvirksomhet.

Bærekraftig utvikling

Et hovedmål med OECDs retningslinjer er at næringslivet skal bidra til bærekraftig utvikling.

Et selskap som ikke er sitt ansvar bevisst kan gjennom sitt virke i verste fall bidra til menneskerettighetsbrudd, brudd på faglige rettigheter, miljøødeleggelser, korrupsjon eller at lokalsamfunn påvirkes negativt.

Retningslinjene og aktsomhetsvurderinger hjelper virksomheter til å unngå negativ påvirkning og skade på mennesker, samfunn og miljø, og til å rette opp skader som måtte oppstå, og dermed bidra til å oppfylle bærekraftsmålene.

En klar forventning

Retningslinjene er OECD-landenes anbefalinger til næringslivet, og myndighetene har en klar forventning om at de følges.

Dekker alle områder

Samlet dekker OECDs retningslinjer alle områder som et ansvarlig næringsliv må jobbe med. Ifølge retningslinjene skal selskaper:

Et sentralt element i OECDs retningslinjer er forventningen om at selskaper gjennomfører aktsom­hetsvurderinger, for å unngå skade på mennesker, samfunn og miljø.

Selskaper bør kartlegge, forebygge og håndtere negative effekter fra virksomheten, leverandørkjeden og forretningsforbindelser, og kommunisere utad hvilke tiltak som er iverksatt for å håndtere negativ effekt. Kort fortalt; du må forstå de risikoene du er knyttet til, håndtere dem for å avverge skade og rapportere på det du gjør.

Aktsomhetsmodellen

OECDs retningslinjer for flernasjonale selskaper støttes av en unik ordning: nasjonale kontaktpunkt.

I alle land som vedtar å følge OECDs retningslinjer, forplikter regjeringen seg til å opprette et nasjonalt kontaktpunkt.

De har i oppgave å fremme OECDs retningslinjer for flernasjonale selskaper og håndtere klagesaker. 50 land
har i dag opprettet nasjonale kontaktpunkt for ansvarlig næringsliv. Organisering av det enkelte kontaktpunkt
varierer fra land til land.

UNIK MEKANISME

Kontaktpunktordningen er en eneste internasjonalt anerkjente ikke-klagemekanismen for ansvarlig næringsliv.

Nasjonale kontaktpunkt kan behandler saker som angår selskaper som driver virksomhet i eller fra deres territorier

_____________________________________________________________________________________________

OMRÅDER

Siden 2011 har de fleste klagesakene omhandlet følgende områder:

• Menneskerettigheter (50%)
• Overordnede retningslinjer (49%)
• Sysselsetting og forholdet mellom partene i arbeidslivet (arbeidstakerrettigheter 37%)

_____________________________________________________________________________________________

KLAGERE

Siden 2011 har de fleste klagesaker blitt innsendt av:

• Sivilsamfunnsorganisasjoner (38%)
• Fagforeninger (27%)
• Enkeltpersoner (23%)

_____________________________________________________________________________________________

RESULTATER

Siden 2011 har 36% av klagesakene som kontaktpunktene har behandlet resultert i en avtale

33% av alle fullførte klagesaker har ført til endring av selskapets retningslinjer

_____________________________________________________________________________________________

GLOBAL DEKNING

50 stater er tilsluttet Retningslinjene, som dermed omfatter mer enn 70 % av utenlandske direkteinvesteringer. Dette synliggjør den store internasjonale rekkevidden for kontaktpunktene.

Siden år 2000 har kontaktpunktene håndtert mer enn 500 saker, knyttet til selskapers aktivitet i over 100 land.

OECD-land med kontaktpunkt

Australia, Østerrike, Belgia, Canada, Chile, Colombia, Tsjekkia, Danmark, Estland, Finland, Frankrike, Tyskland, Hellas, Ungarn, Island, Irland, Israel, Italia, Japan, Latvia, Litauen, Luxembourg, Mexico, Nederland, New Zealand, Norge, Polen, Portugal, Slovakia, Slovenia, Sør-Korea, Spania, Sverige, Sveits, Tyrkia, Storbritannia, USA

Tilsluttede land med kontaktpunkt

Argentina, Brasil, Costa Rica, Egypt, Jordan, Kasakhstan, Kroatia, Marokko, Peru, Romania, Tunis, Ukraina, Uruguay

Observatørland

India, Kina, Russland

Kontaktpunktet for ansvarlig næringsliv er et uavhengig, offentlig ekspertorgan med fire medlemmer.

Kontaktpunktet ledes av lagdommer Frode Elgesem. Medlemmene i Kontaktpunktet oppnevnes av Utenriksdepartementet og Nærings- og fiskeridepartementet, i samarbeid med Arbeids- og sosialdepartementet og Finansdepartementet. De oppnevnes på grunnlag av faglig kompetanse, basert på forslag fra arbeidslivets parter og sivilsamfunnet, representert ved NHO, LO og ForUM for utvikling og miljø.

Kontaktpunktet har et sekretariat som i 2020 besto av tre faste heltidsansatte. Sekretariatet er administrativt underlagt Utenriksdepartementet, men har sitt eget budsjett og er faglig uavhengig av regjeringen.

Sekretariatet og medlemmene driver utstrakt informasjonsarbeid og veiledning overfor norske selskaper og andre interessenter i hvordan de kan oppfylle kravene i OECDs retningslinjer. Sekretariatet forbereder også behandling av enkeltsaker.

Medlemmene

__________________________________________________________________________________

Klagebehandling

__________________________________________________________________________________

Sekretariatet

Kontaktpunktets budsjett har i hovedsak gått til honorar til medlemmene i Kontaktpunktet, ansatte i sekretariatet (tre fast ansatte). Øvrige midler går til håndtering av klagesaker, utadrettet virksomhet og faglig bistand.