Behandling av klagesaker
OECDs kontaktpunktordning gir enkeltindivider, lokalsamfunn og organisasjoner et sted å klage når de mener flernasjonale selskaper har påvirket mennesker, samfunn og miljø negativt. Det gjør OECDs retningslinjer for flernasjonale selskaper unike. Ingen andre internasjonale instrumenter har en tilsvarende klageordning.
Kontaktpunktet for ansvarlig næringsliv behandler klager mot norske selskaper, der det er påstand om manglende etterlevelse av OECDs retningslinjer.
Klageprosessen er ikke-rettslig. Kontaktpunktet tilbyr veiledning, dialog og mekling mellom partene, og målet er å komme frem til en felles løsning. Saksbehandlingen skal være upartisk, forutsigbar, rettferdig og i tråd med retningslinjene.
INTERVJU MED BEATE EKELØVE-SLYDAL
Kontaktpunktet – en usynlig ressurs?
Kontaktpunktet for ansvarlig næringsliv har bare behandlet tolv klagesaker siden 2009. Årsaken er at sivilsamfunnet i for liten grad benytter klagemuligheten. Det ønsker Kontaktpunktets nyeste medlem å gjøre noe med.
Tekst: Marianne Alfsen, Felix Media.
Beate Ekeløve-Slydal, politisk rådgiver, Amnesty Norge, medlem av Kontaktpunktet
– Vi må være mer fremoverlente! Vi må tenke utenfor boksen og gå utenfor komfortsonen!
I over to tiår har Ekeløve-Slydal snakket med utestemme til næringslivet om ansvarlighet, som politisk rådgiver for Amnesty i Norge. I 2019 ble hun medlem i Kontaktpunktet. Nå vil hun bruke sin erfaring fra en vokal lobbyorganisasjon, til å gjøre Kontaktpunktet, retningslinjene og klagemekanismen mer synlige.
– Alle som har jobbet med kommunikasjon og påvirkning vet at om du ikke når ut med budskapet ditt, så hjelper det lite at du er knakende god på det du gjør, sier Ekeløve-Slydal.
En ressurs å regne med
Det er ikke et mål i seg selv å få flere klagesaker. Men det er et mål at flere skal kjenne til klagemekanismen – og faktisk benytte den når det er nødvendig.
– Klageordningen er en unik mulighet for sivilsamfunnet til å rette søkelyset mot selskaper de mener bryter menneskerettigheter, mener Ekeløve-Slydal, og påpeker styrken som ligger i at de kan sette seg rundt et bord å snakke med motparten.
Ekeløve-Slydal tror også selskaper, myndigheter og sivilsamfunn trenger mer kunnskap om hvilken ressurs Kontaktpunktet faktisk er:
– Vi sitter med ekspertise om hva det vil si å ivareta sitt samfunnsansvar, og ikke minst hvordan å gjøre det, sier hun, og trekker frem Kontaktpunktets innføringsveileder for aktsomhetsvurderinger som et godt og konkret hjelpemiddel.
Utestasjonenes rolle
Beate Ekeløve-Slydal mener de norske utestasjonene kan ta en sterkere rolle.
– En av de viktigste oppgavene norske ambassader har, er å bistå norsk næringsliv i utlandet. De må ta en mer aktiv rolle i å fremme OECDs retningslinjer. De må også bevisstgjøre sivilsamfunnet om klageretten og Kontaktpunktet sin rolle, dersom de mener norske bedrifter påvirker mennesker, samfunn og miljø negativt, sier Ekeløve-Slydal.
Hun påpeker at sivilsamfunnet lokalt er viktige medspillere når norske myndigheter ønsker å sikre at norsk næringsliv opptrer aktsomt i utlandet.
Konsekvenser for selskapene
– Det sterkeste maktmiddelet Kontaktpunktet har i dag, er å avgi en uttalelse. Næringslivet og myndigheter må minnes på Kontaktpunktets relevans. Mannen i gata må få se at noen følger med, sier Ekeløve-Slydal.
Andre reaksjoner
Selv om Kontaktpunktet ikke har sanksjonsmuligheter, kan andre aktører velge å la brudd på OECDs retningslinjer få følger.
– Det bør for eksempel ikke være en selvfølge at innklagede selskaper, som har brutt retningslinjene, får være med i norske myndigheters næringslivsdelegasjoner til utlandet, eller får motta offentlige tilskudd. Og det bør være et krav om at selskaper som skal få nyte godt av disse privilegiene må gjøre aktsomhetsvurderinger, foreslår Ekeløve-Slydal.
Dette er i tråd med anbefalingene til FNs arbeidsgruppe for næringsliv og menneskerettigheter.
Sterkere juridisk forankring?
OECDs retningslinjer, UN Global Compact, FNs veiledende prinsipper – alle er ordninger som per i dag er frivillige. Nå er det prosesser på gang i flere europeiske land for å rettsliggjøre selskapenes ansvar for å respektere menneskerettigheter og miljø, inkludert i Norge.
– Norges handlingsplan for oppfølging av FNs veiledende prinsipper fra 2015, snakker bare om hva næringslivet anbefales og oppfordres til å gjøre. Kontaktpunktet mener det er behov for en ny handlingsplan, sier Ekeløve-Slydal.
Hun legger til at det er gledelig at Etikkinformasjonsutvalget har foreslått en aktsomhetslov for norske selskaper.
– Alt dette gjør ikke Kontaktpunktet mindre viktig. Tvert imot, sier Ekeløve-Slydal, og avslutter:
– Den dagen du tror du har alt på stell, så flyr risikoen i været. Vi må alltid være på alerten.
Klagesaker i Kontaktpunktet
Kontaktpunktet mottok i 2019 to nye klagesaker som er under behandling. De er foreløpig ikke kommet frem til første vurdering i Kontaktpunktet.
Kontaktpunktet avsluttet behandlingen av klagesak II fra fagforbundet Industri Energi mot DNO ASA med en slutterklæring fordi DNO avslo å delta i megling. Saken gjaldt en klage fra Industri Energi der de hevdet at DNO ikke har overholdt jemenittisk rett om lønns- og arbeidsvilkår for tidligere ansatte i Jemen. Videre gjaldt saken at selskapet hadde overholdt mindre gunstige standarder for arbeidsforhold enn de som var fulgt av tilsvarende arbeidsgivere. Industri Energi hevdet at dette er i strid med anbefalingene i OECDs retningslinjer. Kontaktpunktet har ikke funnet at DNO ASA har opptrådd i strid med OECDs retningslinjer.
Kontaktpunktet anbefalte at DNO i fremtiden:
- deltar i prosessen for Kontaktpunktet med størst mulig åpenhet, for å vise at selskapet fullt ut respekterer kontaktpunktordningens klagemekanisme som er en sentral del av OECDs retningslinjer.
- bestreber seg på å identifisere og kartlegge hvilke standarder for arbeidsforhold som overholdes av sammenliknbare arbeidsgivere i vertslandene selskapet opererer i, og at selskapet anvender slike standarder i tråd med Retningslinjene kapittel V punkt 4 bokstav a).
- fortsetter å forsøke å finne løsninger med enhver tidligere jemenittisk arbeidstaker som tar kontakt i god tro for å motta det de er berettiget til i henhold til jemenittisk rett.
Frode Elgesem deltok ikke i behandlingen av denne saken. Tidligere kontaktpunktsleder og jusprofessor Ola Mestad ledet behandlingen av saken.
Kontaktpunktene samarbeider om å utveksle informasjon om behandling av klagesaker.
Stadig oftere angår en klagesak kontaktpunkt i flere land. Norges kontaktpunkt holder seg orientert om klagesaker behandlet i andre lands kontaktpunkt, for å være oppdatert på hvordan tema i OECDs retningslinjer håndteres og bidrar til like krav og anbefalinger til hvordan selskap bør operere for å opptre ansvarlig og etterleve Retningslinjene. Under følger eksempler på tre klagesaker fra 2019 som har tatt opp tema knyttet til hvordan selskap bør håndtere urfolks rettigheter og klimaspørsmål, samt en sak som har vist at Retningslinjene også kan angå globale sammenslutninger og organisasjoner.
Kontaktpunktet i Sveits har i 2019 ferdigstilt en klagesak fra Society for Threatened Peoples mot Credit Suisse for ikke å respektere urfolks rettigheter i et omstridt oljerørledningsprosjekt i Nord-Dakota i USA. Et resultat av meklingsprosessen er at Credit Suisse vil integrere prinsippet om fritt og informert forhåndssamtykke (FPIC) for urfolk i sine interne retningslinjer for utvinningsprosjekter. Det innebærer at Credit Suisses kunder og forretningsforbindelser må dokumentere at de opptrer i tråd med FPIC.
Nederland
Klimaspørsmål og Parisavtalen har for første gang vært tema i behandlingen av en klagesak i et kontaktpunkt, i dette tilfellet i Nederland. Saken var en klage fra Oxfam Novib, Greenpeace Netherlands, BankTrack, Friends of the Earth Netherlands mot den globale finansinstitusjonen ING. Det nederlandske kontaktpunktet uttaler i sin slutterklæring at ING og andre kommersielle banker må bestrebe seg på å formulere konkrete klimamål for sine finanstjenester, i tråd med internasjonale klimaforpliktelser slik som Parisavtalen
Storbritannia
Kontaktpunktet i Storbritannia tok i 2019 en klagesak til behandling som gjelder Bonsucro,
en medlemsorganisasjon som sertifiserer bærekraftig sukkerrørproduksjon. Organisasjonene Inclusive Development International, Equitable Cambodia og Cambodian League for the Promotion and Defense of Human Rights hevder at et sentralt medlem av Bonsucro har bidratt til tvangsflytting av 700 familier i Kambodsja og at Bonsucro ikke har gjort tilstrekkelige aktsomhetsvurderinger ved vurdering av medlemskap. Saken er under behandling.