Fremme OECDs retningslinjer og gi veiledning i disse
En av Kontaktpunktets viktigste oppgaver er å fremme OECDs retningslinjer for flernasjonale selskaper som et effektivt verktøy for å hindre overtramp.
Retningslinjene er nemlig mer enn fine ord. De utgjør et praktisk verktøy som kan hindre at norske bedrifter trår feil i møtet med mennesker, samfunn og miljø i sin internasjonale virksomhet.
Kontaktpunktet driver utstrakt informasjonsarbeid og veileder norske bedrifter og andre interessenter i hvordan de kan oppfylle kravene i OECDs retningslinjer, blant annet gjennom aktsomhetskurs og sektorspesifikke veiledere.
INTERVJU MED ROAR HAUGLAND
Scatec Solar har egen budsjettpost for aktsomhetsvurdering i alle nye prosjekter. Det er like selvfølgelig som å budsjettere for innkjøp av kabler eller leie av arbeidskraft.
Tekst: Marianne Alfsen, Felix Media.
Scatec Solar bygger og drifter solcelleparker i fremvoksende markeder – land der økonomien vokser raskt og behovet for fornybar energi har skutt i været. Medaljens bakside er at det også er land der politiske og sosiale rammebetingelser kan være krevende.
– Det dreier seg ikke om kosmetikk. En strukturert tilnærming til risikobasert aktsomhetsvurdering er helt avgjørende for lønnsomheten, mener Roar Haugland, konserndirektør, sikkerhets- og bærekraftsansvarlig i det norske gründereventyret, som i 2019 leverte 20 prosjekter i ni land på fire kontinenter.
For ti år siden startet arbeidet med den første solcelleparken, i Sør-Afrika. Det meste var tilsynelatende på stell. Den planlagte solcelleparken påvirket verken miljø eller vannforsyning. Politiske og økonomiske forhold var stabile. Det var bare å gå i gang.
Det de ikke hadde tatt høyde for, var at de gikk inn i et område preget av sosiale utfordringer og stor arbeidsledighet i lokalbefolkningen – der de nær 1000 ansatte ble rekruttert fra. Uten et skikkelig system for aktsomhetsvurderinger på plass, kom utfordringene bardus på og håndteringen ble ad-hoc. Det skjer ikke lenger.
– Dette var vårt første store solprosjekt på et nytt kontinent og i en ny kultur. Vi var ikke godt nok forberedt på oppgaven. Det ble en bratt læringskurve og vi landet på bena. Vi hadde gode lokale partnere og lærte mye, sier Haugland.
Den gode kynismen
Selv for et selskap som har som visjon å bidra til en bedre fremtid, ligger det et element av kynisme i aktsomhetsarbeidet:
– Det dreier seg om lønnsomhet og å begrense risiko, påpeker Haugland.
Det som har endret seg siden oppstarten i Sør-Afrika i 2010, er at risikolisten er blitt lengre. Før dominerte politiske og økonomiske forhold. Nå vektes miljø, menneskerettigheter og et bredere spekter sosiale forhold vel så høyt. Og det ligger større systematikk bak. Selskapets prosjekter finansieres blant annet av Norfund og internasjonale utviklingsbanker. De stiller alle strenge krav til aktsomhet i tråd med standardene til Verdensbankens investeringsbank IFC. Selv om Scatec Solar har bygget et robust system, betyr det ikke at uforutsette utfordringer aldri dukker opp.
– Forskjellen er at vi nå har en metode for å følge dem opp, forteller Haugland. Slik som i Honduras.
Voldelige demonstrasjoner
I 2018 overtok Scatec Solar et prosjekt fra en spansk utvikler i Honduras, et land preget av vold og korrupsjon. Rett før første spadetak viste det seg blant annet at det var utbredt uro i lokalbefolkningen. Særlig i områder som lå utenfor det selskapet vurderte som anleggets nærmiljø. Demonstrasjonene utviklet seg raskt fra fredelige til konfronterende og voldelige. Demonstrantene krevde svar. Det verserte for eksempel historier om at solcelleparken kunne forårsake kreft og at temperaturen i området ville øke ti grader. Andre følte seg forbigått, fordi de sosiale programmene ikke omfattet deres landsby.
– Her kom vi ikke på banen tidlig nok, vi skulle ha gått dypere inn i materien før overtakelsen av prosjektet, innrømmer Haugland.
Ingen skam å snu
Han påpeker at man av og til må trekke i nødbremsen. Selv om det koster.
– I Honduras kunne vi ikke fortsette uten å videreføre dialogen og kartlegge omgivelsene på nytt, påpeker Haugland.
Først satte selskapet inn flere «Community Liason Officers» på bakken og allierte seg med lokale ledere. De opprettet nøytrale møteplasser og inviterte folk fra lokalsamfunnene rundt prosjektet til dialog. For voldsutøverne, der selskapet hadde startet en rettsprosess, fant de også løsninger. De tilbød forsoningsavtaler og frafalt kravene mot dem som skrev under.
– Vi tilbød dem faktisk også jobb, og flere av dem jobber på anlegget i dag. Ni saker gjenstår, men vi er nå i dialog for å løse dem, sier Haugland.
Kontinuerlig arbeid
– Aktsomhetsvurderinger er ikke noe du gjør én gang, og så er du ferdig med det, fortsetter konserndirektøren.
Da det stod på som verst i Honduras, var ikke Scatec Solar klar over at OECDs kontaktpunkt kan gi råd og bistår med mekling og dialog, selv om det ikke foreligger en klage til behandling.
– Det hadde vært nyttig og ha noen å sparre med, sier Haugland.
Til dem som mener små og mellomstore bedrifter ikke har økonomiske muskler til å gjøre aktsomhetsvurderinger på linje med de store, har Haugland én ting å si:
– Størrelsen har ikke betydning. Alle er tjent med å redusere risikoen.
Regjeringen la 22. november 2019 frem Melding St. 8 (2019–2020) Statens direkte eierskap i selskaper – Bærekraftig verdiskapning.
Den nye eierskapsmeldingen slår fast at målet om høyest mulig avkastning over tid forutsetter at selskapene er bærekraftige og opptrer ansvarlig.
Vi har spurt næringsministeren om hva forventningene i den nye eierskapsmeldingen innebærer.
Staten har høyt ambisjonsnivå for selskapenes arbeid med ansvarlig virksomhet. Det forventes at selskapene er ledende i sitt arbeid. Hva innebærer det?
– Forventningene som er stilt i eierskapsmeldingen er prinsipielle og har til hensikt å støtte opp om at selskapene skaper verdier på sikt og at de gjør dette på en ansvarlig måte. Det er naturlig at det er høye forventninger til hvordan selskaper som er eid av staten jobber med ansvarlig virksomhet. Det er flere grunner til det: bl.a. bidrar det til at selskaper har en ansvarlig virksomhet til å styrke tilliten og legitimiteten til selskaper som er eid av staten og det er en forutsetning for verdiskaping på sikt. Vi mener at selskaper som er ledende i dette arbeidet kjennetegnes ved at de identifiserer og håndterer vesentlige risikoområder for de som påvirkes av virksomheten, også innenfor leverandørkjeden. Ledende selskaper forankrer arbeidet i styret og integrerer det i selskapets mål, strategier og retningslinjer. OECDs retningslinjer for flernasjonale selskaper om ansvarlig næringsliv og FNs veiledende prinsipper for næringsliv og menneskerettigheter legges til grunn for arbeidet.
– Dere forventer at selskapene gjennomfører aktsomhetsvurderinger. Hvorfor er dette viktig og hvordan kan selskapene bruke oecds veileder for dette?
– Aktsomhetsvurderinger er den metoden som både OECD og FN peker på for at selskaper kan identifisere, håndtere, redusere og rapportere om risiko som selskapets virksomhet påfører mennesker, samfunn og miljø. Dette er de samme forholdene som staten som eier er opptatt av og som Norge har forpliktet seg til å fremme. OECD har også gjort et grundig arbeid med å lage en veileder for hvordan selskaper kan gjennomføre slike aktsomhetsvurderinger. Metoden har en risikobasert tilnærming som gjør at den kan benyttes av alle selskaper uavhengig av størrelse og risiko. Det er viktig for staten som eier, som har alle mulige typer selskaper i sin portefølje.
Tre viktige budskap om ansvarlig næringsliv i eierskapsmeldingen
Norske statseide selskaper skal være ledende i sitt arbeid med ansvarlig virksomhet
Formålet om høyest mulig avkastning over tid forutsetter at selskapene er bærekraftige og opptrer ansvarlig
OECDs retningslinjer for ansvarlig næringsliv er det mest omfattende settet av retningslinjer for flernasjonale selskaper og omfatter også FNs veiledende prinsipper for næringsliv og menneskerettigheter og ILOs kjernekonvensjoner – og at selskapene må utføre aktsomhetsvurderinger.
Kurs i ansvarlig næringsliv og aktsomhetsvurderinger for norske bedrifter
Hva er ansvarlig næringsliv og hva vil det si i praksis?
Det får bedrifter lære om på Kontaktpunktets populære kurs i ansvarlig næringsliv og aktsomhetsvurderinger.
Kurset går over tre hele dager og passer for alle typer bedrifter med internasjonal virksomhet, uavhengig av sektor og størrelse.
Formålet med kurset er å hjelpe deltakerne med å komme i gang med eller forbedre arbeidet med risikokartlegging og håndtering av risiko i egen virksomhet og leverandørkjeder og hos forretningsforbindelser.
Kurset inneholder både teori og praksis. Deltakerne får kunnskap om rådende internasjonale standarder for ansvarlig næringsliv, som OECDs retningslinjer for flernasjonale selskaper, nødvendigheten av interessentdialog, og metoden aktsomhetsvurderinger. Deltakerne jobber aktivt med denne metoden gjennom Kontaktpunktets verktøy, ansvarlighetskompasset, med bistand fra eksterne veiledere. Inviterte bedrifter deler sine erfaringer og forteller om hvordan de jobber med ansvarlig næringsliv i praksis.
Kontaktpunktet holdt to kurs i 2019. Så langt har 61 bedrifter og mer enn 100 personer deltatt på Kontaktpunktets til sammen fem kurs.
Knud Nørve, styremedlem, Juralco AS
«Kurset var meget nyttig og godt lagt opp av Kontaktpunktet. Kursarrangøren og de inviterte foredragsholderne ga oss god forståelse av OECDs retningslinjer og hvilke på-se ansvar som påhviler oss, også for våre leverandører. Videre fikk vi en grundig introduksjon til veilederen som gir gode råd for hvordan aktsomhetsvurderinger bør gjennomføres.»
Brita Bergland, CSR Advisor, Aker Energy AS
«For et relativt nytt selskap som Aker Energy var kurset nyttig for å høre om hvordan andre selskaper jobber med strategisk risikostyring. Nettverket fra kurset kom godt med i gjennomføringen av vår første vesentlighetsanalyse til selskapets bærekraftstrategi: Vi søkte innspill fra finansielle aktører på kurset om hvordan de vurderer selskapers ESG-profil.»
Kristina Hesjedal Schnell, Risk Manager Norway, TechnipFMC
«Kurset til Kontaktpunktet var både lærerikt og engasjerende med varierte og gode presentasjoner. Vi har lært mye om retningslinjene, fått et nytt nettverk og gode tips til hvordan vi kan jobbe videre med bærekraft i vår bedrift.»
Workshop, møter og arrangementer
Urfolks rettigheter står sentralt
Utfordringer knyttet til samers rettigheter i vindkraft- og gruveutbygging var tema da Norges institusjon for menneskerettigheter (NIM) og Kontaktpunktet holdt seminar i Karasjok.
Næringsutvikling i urfolksområder reiser flere menneskerettslige spørsmål. Samene som urfolk kan rammes ekstra hardt ved vindkraft- og gruveutbygging, fordi virksomhetene kan svekke naturgrunnlaget for samenes tradisjonelle næringer som reindrift og fiske.
På seminaret diskuterte representanter fra bedrifter og samiske samfunn erfaringer ved konflikt og dialog om næringsutviklingsprosjekter. Kontaktpunktet og NIM redegjorde for hva slags krav og internasjonale standarder bedrifter bør etterleve for å opptre ansvarlig og respektere urfolks rettigheter. Dette var første gang en nasjonal MR-institusjon og et nasjonalt OECD-kontaktpunkt hadde et felles arrangement i et urfolksområde.
Seminaret diskuterte to konkrete saker, den pågående saken om Nussir-gruven i Kvalsund kommune, og saken som har blitt behandlet i Kontaktpunktet vedrørende Statkraft og SSVABs vindkraftutbygging i Jinjievaerie sameby i Nord-Sverige.
«Seminaret demonstrerte NIMs og Kontaktpunktets viktige rolle i å fremme dialog mellom bedrifter, offentlige myndigheter og samene om menneskerettighetsspørsmål, samt gi råd og veiledning for å løse konflikter når de oppstår.»
Adele Matheson Mestad, direktør, NIM
dss-hi
NFDs eierskapsavdeling, Kontaktpunktet, og Etisk handel Norge samarbeidet i 2019 om en fagsamling om ansvarlig næringsliv og aktsomhetsvurderinger for statlig eide bedrifter. Eierskapsavdelingen orienterte om at OECDs metode nå er en anbefalt standard for bedrifter for å opptre ansvarlig og gjennomføre risikobaserte aktsomhetsvurderinger. Deltakerne var 30–40 sentrale statseide selskap. Lederen av Kontaktpunktet Frode Elgesem ga en innføring i ansvarlig næringsliv og OECDs veileder for aktsomhetsvurderinger. Det ble presentert konkrete eksempler fra et selskap og erfaringsdeling mellom de ulike statseide selskapene. Representanter fra sivilsamfunnet deltok i en panelsamtale om hvordan sivilsamfunnet kan bidra i selskapers arbeid med aktsomhetsvurderinger og interessentdialog med for eksempel berørte grupper i lokalsamfunn.
Flytoget var et av selskapene som deltok, og som tok kontakt med Kontaktpunktet i etterkant for mer konkret veiledning rundt aktsomhetsvurderinger.
«Fagsamlingen hos Nærings- og fiskeridepartementet skapte interesse og motivasjon for å innhente ytterligere innsikt i hva OECD legger i aktsomhetsvurderinger. Ved hjelp av veilederen utarbeidet av Kontaktpunktet for ansvarlig næringsliv, ble terskelen lav for gjennomføre aktsomhetsvurderinger i selskapet. Veilederen er av så god kvalitet, både pedagogisk og faglig, at jobben ble ganske enkel. For Flytoget førte prosessen til at det er utarbeidet retningslinjer for ansvarlighet, som forankres i ledelsen og styret. Retningslinjene blir en del av Flytogets virksomhetsstyring.»
Åge Pedersen, administrasjonssjef, Flytoget
Kontaktpunktet inviterer årlig til dialogmøte i forbindelse med lansering av årsrapport. NHO, ForUM, IndustriALL og Cermaq ga verdifulle innspill til Kontaktpunktets arbeid.
Både NHO, Forum og Cermaq understreket betydningen av Kontaktpunktets veiledning for næringslivet og trakk fram innføringsveilederen for aktsomhetsvurderinger og Kontaktpunktets ansvarlighetskompass som gode verktøy. NHOs Katarina Sætersdal inviterte til tettere samarbeid med Kontaktpunktet, og understreket viktigheten av at Kontaktpunktet er tilstede på utreisemøter for næringslivsdelegasjoner. Samtidig etterlyste hun hva utenriksstasjonene kan bidra med av veiledning på ansvarlig næringsliv. Atle Høie fra IndustriAll la vekt på behovet for ansvarliggjøring av de store internasjonale virksomhetene.
– Lønns- og arbeidsvilkårene blir verre jo lenger ned man kommer i leverandørkjeden. Det er en stor ansvarsfraskrivelse fra internasjonale virksomheter, sa Høie. Han understreket at å respektere faglige rettigheter og sørge for at arbeiderne blir hørt gjennom kollektive forhandlinger er avgjørende for å sikre bedring av arbeidsforhold i leverandørkjeden. Ingrid Rostad fra ForUM var tydelig på at Kontaktpunktets klagemekanisme er en unik mulighet til å prøve en sak, og viktig som ris bak speilet.
Elgesem takket for innspill til Kontaktpunktets arbeid som særlig dreide seg om klageordningen, faglige rettigheter og leverandørkjeden, og Kontaktpunktets opplæring og kurs. Når det gjelder klageadgangen, er det viktig at den ikke oppleves som provoserende, sa Elgesem, og at Kontaktpunktet har tillit til å samle partene til forhandlingsbordet. Samtidig er det helt avgjørende for Retningslinjenes gjennomslag at det er en klageadgang og at denne brukes. Hovedtrekket ved klageordningen er dialog og mekling, og under behandlingen av en klagesak vil et viktig siktemål være å gi bistand til å gjøre selskap bedre.
– Målet må være et best mulig næringsliv, ikke nødvendigvis flest mulig klagesaker.
– Det er viktig at sivilsamfunnet har en plass rundt bordet sammen med næringslivet, og ikke bare i demonstrasjonstog utenfor.
– Man får ikke løst noen problemer hvis man ikke snakker med de som har skoa på og tråkker i møkka, de ansatte må involveres.
Utadrettet virksomhet
Statssekretær Marianne Hagen lanserte Kontaktpunktets praktiske innføring i OECDs veileder for aktsomhetsvurderinger for ansvarlig næringsliv for NHOs medlemmer.
Hagen oppfordret alle næringsaktører og berørte parter til å bruke innføringsveilederen aktivt. Utenriksminister Ine Eriksen Søreide og næringsminister Torbjørn Røe Isaksen har skrevet forordet til den norske kortveilederen. De understreker at norske myndigheter forventer at norske selskap kjenner til og etterlever OECDs retningslinjer for flernasjonale selskaper og gjennomfører aktsomhetsvurderinger.
Etisk handel Norge inviterte sammen med Kontaktpunktet for ansvarlig næringsliv til
en frokostøkt hvor Frode Elgesem ga deltakerne en praktisk innføring i hvordan næringslivet kan gjøre aktsomhetsvurderinger for å unngå å bidra til skader på mennesker, samfunn og miljø.
Mange norske bedrifter ønsker å opptre ansvarlig, men det kan være utfordrende i praksis. Kontaktpunktet har utarbeidet en kortfattet og praktisk innføring på norsk i OECDs veileder for aktsomhetsvurderinger i samarbeid med sentrale norske aktører for å gjøre den relevant for alle typer bedrifter, sa Elgesem.
Norsk forum for ansvarlige og bærekraftige investeringer (Norsif) arrangerte seminar for finansnæringen, der Kontaktpunktet innledet om OECDs forventninger til en ansvarlig finansnæring.
– OECD lager gode verktøy, som er viktig å kjenne til for finansnæringen og som gir felles forståelse og språk for ansvarlig næringsliv, sa Monica Mee fra Norsif. KLP presenterte sitt arbeid med risikokartlegging og ESG-fokus på miljø og samfunnsmessige faktorer, samt eierskapsstyring – og hvordan de bruker OECDs metoder for aktsomhetsvurderinger i sitt arbeid.
Kontaktpunktet innledet om OECDs retningslinjer og aktsomhetsvurderinger på HR Norge sitt medlemsmøte i Ålesund. Både Kongsberg gruppen, Sparebanken Møre og Ålesund kommune delte sine erfaringer om hvordan de definerer sin rolle, og hvordan de setter seg mål og arbeider med samfunnsansvar. Kontaktpunktet viste hvordan OECDs retningslinjer har relevans for HR-funksjonen ved å eksemplifisere hvordan ansvarlig næringsliv og respekt for menneskerettigheter kan integreres i virksomhetens ulike forretningsområder. En rekke forskningsrapporter, deriblant Academic Work sin arbeidsmarkedsrapport, viser at unge nyutdannede mener at samfunnsansvar er viktigere enn hva tidligere generasjoner har gjort. Bærekraft, arbeidsmiljø og karrieremuligheter står øverst på ønskelisten. Dette betyr at for å tiltrekke seg kvalifiserte toppkandidater, bør virksomheter være tydelige på at de jobber med ansvarlig næringsliv.
Kontaktpunktet og sekretariatet driver utstrakt informasjonsvirksomhet gjennom året for å fremme ansvarlig næringsliv og kontaktpunktordningen på seminarer, konferanser, møter og stand. Kontaktpunktet har i 2019 organisert ni arrangement alene eller sammen med andre. Fokus har vært på ansvarlig næringsliv og aktsomhetsvurderinger, urfolks rettigheter samt arrangement for kunnskapsoverføring mellom det norske Kontaktpunktet og de nordiske Kontaktpunktene.
Kontaktpunktet holdt innledninger på seksten arrangement i regi av andre. Fokus på ansvarlig næringsliv, aktsomhetsvurderinger og FNs veiledende prinsipper for næringsliv og menneskerettigheter har vært tilbakevendende tematikk. I snitt har det vært femten til tjue deltakere fra både sivilsamfunn, næringsliv akademia og myndigheter tilstede på disse arrangementene.
Sekretariatet deltok på demonstrasjon og en pilotlansering av verktøyet, sammen med en rekke andre inviterte aktører, deriblant Hydro. Kontaktpunktet ønsket det nye verktøyet velkommen og har gitt tilbakemeldinger på piloten, slik at det enda bedre tilpasses OECDs metode for aktsomhetsvurderinger for ansvarlig næringsliv.
Næringslivet etterlyser gode råd fra norske utestasjoner om risikovurderinger og ansvarlig næringsliv. Norad gjennomførte i 2018 en evaluering av menneskerettigheter og norsk utviklingssamarbeid som involverer næringsliv. Evalueringen anbefalte å styrke systemer, kompetanse og ressurser og å konkretisere forventninger og plassere ansvar for å gjennomføre UNGP i utviklingssamarbeid som involverer næringsliv. Utenriksdepartementet utarbeidet i 2019 en oppfølgingsplan for anbefalingene i evalueringen. En del av oppfølgingen er blant annet å styrke utenrikstjenestens kompetanse innen ansvarlig næringsliv og veiledning av norske selskaper i våre samarbeidsland, bl.a. gjennom utviklingen av et e-læringskurs.
Energethics-gruppen ved Universitetet i Bergen har forsket på hvordan norske bedrifter håndterer samfunnsansvar i utlandet, og dilemmaer knyttet til fokus på bærekraft og verdiskapning. Dette var utgangspunkt for to panelsamtaler i Bergen og Oslo i regi av forskergruppen. Tre caser som involverer Statkraft, Equinor og DNO ble presentert.