Samarbeid internasjonalt med OECD sentralt og med andre OECD-kontaktpunkt
Den tredje hovedoppgaven til Kontaktpunktet er å samarbeide og dele beste praksis med OECD og de 49 kontaktpunktene i andre land. Det er avgjørende for tilliten til kontaktpunktordningen at flernasjonale selskaper møter like krav og forventninger, uansett hvilket OECD-land de har røtter i. Kontaktpunktene har imidlertid ulik organisering, ressurstilgang og status som utfordrer det prinsippet.
INTERVJU MED CHRISTINE KAUFMANN
Relevant for fremtiden
OECDs retningslinjer for ansvarlig næringsliv er et fleksibelt og praktisk instrument, som har holdt tritt med en verden i endring og stadig nye krav.
Tekst: Marianne Alfsen, Felix Media.
– Du finner igjen alt som utfordrer våre liv og samfunn i dag i retningslinjene: klima og miljø, arbeidstakerrettigheter, korrupsjon, menneskerettigheter, skatt. De har tatt opp i seg alle aspekter ved ansvarlig næringsvirksomhet. Det er en stor fordel ved OECDs retningslinjer, sier Christine Kaufmann.
I 2019 ble hun leder for OECDs arbeidsgruppe for ansvarlig næringsliv. Arbeidsgruppen har ansvaret for å sikre at Retningslinjene og de nasjonale kontaktpunktene i 49 land og den unike klageordningen de administrerer, fortsatt har relevans.
OECDs medlemsland vedtok de første Retningslinjene i 1976, i en tid da det var vanskeligere å oppnå enighet om disse temaene. Over tid har Retningslinjene blitt utvidet til å omfatte alle områder som berøres i skjæringspunktet mellom næringslivet og samfunnet.
Endringene er svar på en verden der grenser viskes ut og næringslivet i stadig større grad opererer globalt. Retningslinjene ble sist revidert i 2011. Et kapittel om menneskerettigheter ble lagt til, for å samordne dem med FNs veiledende prinsipper for næringsliv og menneskerettigheter (UNGP).
Forut for sin tid
Lakmustesten for Retningslinjenes evne til å holde tritt med samfunnsutviklingen kom i 2016, da FN vedtok de nye bærekraftsmålene. Retningslinjene bestod testen, og viste at de faktisk var forut for sin tid.
– Retningslinjene omhandler virksomheters ansvarlighet i bred forstand. At de ikke bare skal unngå å gjøre skade, men faktisk bidra til samfunnet, sier Kaufmann.
Og det passer som hånd i hanske med FNs bærekraftsmål.
– Vi fant en parallell til hvert eneste bærekraftsmål i våre retningslinjer, fortsetter Kaufmann, og legger til:
– Et næringsliv som opptrer ansvarlig er den beste måten å bidra til å nå bærekraftsmålene på.
Et praktisk verktøy
– Det stopper ikke med en delt visjon om at næringslivet skal bidra til samfunnet. Retningslinjene konkretiserer hva denne visjonen faktisk innebærer, og gir den liv. Og gjennom kontaktpunktene får berørte parter en stemme. Det gjør OECDs retningslinjer unike, mener Kaufmann.
Operasjonaliseringen av Retningslinjene, blant annet gjennom en ny OECD-veileder for aktsomhetsvurderinger for ansvarlig næringsliv i 2018, er et resultat av kontinuerlig samarbeid mellom næringslivet, fagforeninger, sivilsamfunn og myndigheter. Alt springer ut fra at partene kommer til enighet gjennom flerpartsprosesser. Det er en av nøklene til suksessen, ifølge Kaufmann.
I tillegg påpeker hun at aktsomhetsveilederen er skrevet på et språk som er forståelig på mellomledernivå – for det er der de viktigste avgjørelsene tas.
– OECDs arbeidsgruppe for ansvarlig næringsliv vil virkelig leve opp til OECDs løfte om å skape bedre politikk for bedre liv. Og vi har ordningene vi trenger for å gjøre det – de nasjonale kontaktpunktene for ansvarlig næringsliv, påpeker Kaufmann.
Et spørsmål om vilje
Alle de 49 landene som er tilsluttet Retningslinjene har også et kontaktpunkt. Deres jobb er å fremme Retningslinjene og behandle klagesaker. I 2020 fyller de 20 år.
– Klagemekanismen er langt bedre kjent i dag enn for et par tiår siden. Men vi har fortsatt en lang vei å gå, mener Kaufmann.
Hun innrømmer at det er store forskjeller i kvalitet og status for kontaktpunktene, og også mellom deres praksis i behandlingen av klagesaker. Det må tas tak i.
– Jeg er optimist av natur, sier Kaufmann, og avslutter:
– I det neste tiåret vil jeg at alle kontaktpunkt skal tilby en lett tilgjengelig og velfungerende klagemekanisme, som utgjør et forum for å finne gode løsninger gjennom dialog og mekling. Det er ikke et spørsmål om kapasitet, men om politisk vilje.
Kontaktpunktet bidrar i internasjonale fora
Erfaringsdeling og eksempler på beste praksis er viktig for å styrke kontaktpunktordningen. Nordiske og baltiske kontaktpunkt møtes jevnlig i et etablert nettverk for dette.
Gruppen har etablert seg som et tillitsbasert forum for utveksling av konkrete problemstillinger, som hvordan best gi råd til næringslivet om aktsomhetsvurderinger, samt konkrete metoder for å bidra til vellykket håndtering av klagesaker.
Eksterne eksperter delte erfaringer fra arbeid med ansvarlighet i finans- og tekstilsektoren. DNB, Norsif og danske MP Pension ga eksempler på hvordan OECDs veileder for finansnæringen innarbeides i stegvise tiltak for å identifisere og håndtere risiko for negativ effekt. Pierre Robert Group redegjorde for sine tiltak for å kartlegge og håndtere risiko
i tekstilproduksjon. LO innledet om utfordringer for faglige rettigheter i Norden og Baltikum, mens Forum for utvikling og miljø fortalte om hvordan sivilsamfunnet kan bidra med veiledning til næringslivet. Myndighetenes sterke støtte til Kontaktpunktets arbeid er svært verdifullt i arbeidet for ansvarlig næringsliv, sa Frode Elgesem, leder for Kontaktpunktet, til statssekretær Marianne Hagen.
Hvordan kan små- og mellomstore selskap arbeide med å prioritere risiko i leverandørkjeden?
Dette var tema for et sidearrangement som Kontaktpunktet var medarrangør for, på OECDs årlige forum for en ansvarlig tekstil- og skobransje, i samarbeid med Norwegian Fashion Hub og det nederlandske bærekraftsinitiativet Dutch Agreement on Sustainable Garments and Textile. Sidearrangementet var en workshop hvor det ble diskutert hvordan små og mellomstore bedrifter kan gjøre bedre aktsomhetsvurderinger, med utgangspunkt i en liten nederlandsk tekstilbedrift som konkret case. Bedriften fortalte om hvordan den hadde kommet i gang med risikokartlegging og at dette arbeidet hadde avdekket flere typer alvorlig risiko i leverandørkjeden. Deltakerne på workshopen drøftet hvordan selskapet skulle prioritere håndteringen av disse, sett i lys av alvorlighetsgraden og omfanget av risikoen.
Ansvarlig innkjøpspraksis, kjemikaliehåndtering, investeringer i fremvoksende markeder og dilemmaer knyttet til kjønnsperspektiv var bare noen av en rekke sentrale temaer.
Hovedbudskapet fra forumet for tekstil- og skobransjen var tydelig: Et effektivt og ambisiøst internasjonalt samarbeid, med fokus på aktsomhetsvurderinger, vil bidra til å heve levestandard og muligheter for den enkelte i den globale leverandørkjeden.
Mer enn 40 land var representert på forumet, som samlet over 400 erfarne deltakere fra næringsliv, sivilt samfunn, arbeidstakerorganisasjoner og myndigheter.
Hovedtema på FNs forum for næringsliv og menneskerettigheter i 2019 var behovet for at myndigheter trapper opp innsatsen for et ansvarlig næringsliv og sørger for at næringslivet respekterer menneskerettighetene og gjennomfører UNGP. Telenor, Hydro og Equinor deltok i paneldebatter på forumet, som samler flere tusen deltakere hvert år i Genève.
OECD har utarbeidet sektorveiledere som gir konkrete og praktiske råd tilpasset ulike bransjer. Veilederne er unike i kraft av at de er anbefalinger fra myndigheter og utarbeidet i samarbeid med sentrale næringslivsaktører innen hver bransje. Veilederne legger vekt på interessentdialog og har også et særlig kjønnsperspektiv. Det er krevende for bedrifter å sette seg inn i hvilke forventninger som ligger i OECDs retningslinjer, og disse veilederne gir nyttige eksempler og råd. Kontaktpunktet fremmer veilederne seminarer og kurs og har oversatt tekstilveilederen i sin helhet til norsk og laget norsk kortversjon av denne. OECDs veileder for aktsomhetsvurderinger for ansvarlig næringsliv er også oversatt i sin helhet til norsk, samt at det er oversatt og laget en norsk innføring til denne veilederen. OECDs veileder for god interessentdialog er oversatt fra engelsk til norsk og samisk.
– bankers utlånsvirksomhet
– institusjonelle investorer
