Kontaktpunktets årsrapport 2020

Hvordan skal norske selskaper komme tilbake som konkurransedyktige aktører i det internasjonale markedet når koronapandemien slipper taket? De må bli ledende på ansvarlighet.

Emneknaggen #Buildbackbetter brukes av alle. Slag- ordet peker på behovet for tiltak og endringer som styrker næringslivets motstandskraft mot nye kriser. Gjennomgående innebærer #Buildbackbetter også grønn omstilling.

For OECD betyr #Buildbackbetter at den økonomiske gjenreisningen etter koronapandemien må innebære noe mer enn å returnere til «business as usual». Det krever investeringer og holdningsendringer som kan øke samfunnets motstandskraft når nye kriser rammer. Tiltakene må sikre jobber, bedre levevilkår og minske forskjeller.

Planer for gjenreising må bidra til å redusere klima- gassutslipp og motvirke tap av biomangfold. Planene må også bidra til bærekraftige leverandørkjeder, blant annet ved økt tilslutning til sirkulær økonomi.

Dette krever at både myndigheter og næringsliv tenker langsiktig.

For næringslivet har pandemien gjort OECDs retningslinjer for ansvarlig næringsliv enda viktigere. For den som vil komme styrket ut av pandemien er det avgjørende å bygge virksomheten på disse retningslinjene. Og Kontaktpunktet er der for å bistå.

I 2020 feiret kontaktpunktordningen 20 år; OECD-retningslinjenes unike klagemekanisme. Ordningen har levert  noen bemerkelsesverdige resultater.

ING-saken fra det nederlandske kontaktpunktet er et viktig eksempel. Slutterklæringen påpeker forventningen i retningslinjene om at virksomheter setter konkrete mål for å styre sin innvirkning på klimaendringene, i samsvar med Parisavtalen. Den internasjonale banken ING aksepterte dette, og styrer nå sin utlånsportefølje mot dette målet. Saken viser at kontaktpunktene kan spille en viktig rolle også på klimaområdet.

Når pandemien slipper taket, må norsk næringsliv være forberedt på å møte et marked som stiller nye krav. Ikke minst blir kravene til å opptre ansvarlig stadig mer formalisert i «hard law».

I Norge arbeider regjeringen med Etikkinformasjonsutvalgets forslag om lov om virksomheters åpenhet om leverandørkjeder, kunnskapsplikt og aktsomhetsvurderinger – et lovforslag som Kontaktpunktet støtter.

Flere land i våre viktigste markeder har innført bindende lovgivning med krav om at næringslivet opptrer ansvarlig, respekterer menneskerettigheter, arbeidstakerrettigheter og faglige rettigheter, og unngår skade på miljøet.

For norsk næringsliv er det særlig viktig at EU har kommet langt i lovarbeidet. Når EUs ansvarlighetslov er på plass, vil den gjelde overalt i det som fortsatt er vårt viktigste marked. EUs prosjekt for bærekraftig finans og taksonomi for grønne investeringer er også en viktig drivkraft. Dette klassifiseringssystemet krever at tiltak skal være i tråd med EUs miljømål, men også at bedrifter skal etterleve minstekrav for sosiale standarder som OECDs retningslinjer, FNs veiledende prinsipper og ILOs kjernekonvensjoner.

For å lykkes med å gjøre forretning i de internasjonale markedene må norske virksomheter være ledende på ansvarlighet. Det er de ikke i dag. Kontaktpunktet og Amnesty la i 2020 frem rapporter som viser at det står dårlig til med kunnskapen om – og implementeringen av – OECDs retningslinjer for ansvarlig næringsliv og FNs veiledende prinsipper om næringsliv og menneskerettigheter. Her kreves en stor innsats både fra myndigheter og næringslivet selv for å sikre at norske virksomheter er rustet for konkurransen etter koronaen.

«Når pandemien slipper taket, må norsk næringsliv være forberedt på å møte et marked som stiller nye krav»

OECDs retningslinjer for flernasjonale selskaper er de mest omfattende og best forankrede av alle internasjonale mekanismer som skal sikre ansvarlig næringsvirksomhet.

Bærekraftig utvikling

Et hovedmål med OECDs retningslinjer er at næringslivet skal bidra til bærekraftig utvikling.

Et selskap som ikke er sitt ansvar bevisst kan gjennom sitt virke i verste fall bidra til menneskerettighetsbrudd, brudd på faglige rettigheter, miljøødeleggelser, korrupsjon eller at lokalsamfunn påvirkes negativt.

Retningslinjene og aktsomhetsvurderinger hjelper virksomheter til å unngå negativ påvirkning og skade på mennesker, samfunn og miljø, og til å rette opp skader som måtte oppstå, og dermed bidra til å oppfylle bærekraftsmålene.

En klar forventning

Retningslinjene er OECD-landens anbefalinger til næringslivet, og myndighetene har en klar forventning om at de følges.

Dekker alle områder

Samlet dekker OECDs retningslinjer alle områder som et ansvarlig næringsliv må jobbe med. Ifølge retningslinjene skal selskaper:

Et sentralt element i OECDs retningslinjer er forventningen om at selskaper gjennomfører aktsom­ hetsvurderinger, for å unngå skade på mennesker, samfunn og miljø.

Selskaper bør kartlegge, forebygge og håndtere negative effekter fra virksomheten, leverandørkjeden og forretningsforbindelser, og kommunisere utad hvilke tiltak som er iverksatt for å håndtere negativ effekt. Kort fortalt; du må forstå de risikoene du er knyttet til, håndtere dem for å avverge skade og rapportere på det du gjør.

Aktsomhetsmodellen

OECDs retningslinjer for flernasjonale selskaper støttes av en unik ordning: nasjonale kontaktpunkt.

I alle land som vedtar å følge OECDs retningslinjer, forplikter regjeringen seg til å opprette et nasjonalt kontaktpunkt.

De har i oppgave å fremme OECDs retningslinjer for flernasjonale selskaper og tilhørende veiledere for aktsomhetsvurderinger, og håndtere klagesaker som en ikke-juridisk klagemekanisme. 50 land har i dag opprettet nasjonale kontaktpunkt for ansvarlig næringsliv.

OECD-land med kontaktpunkt

Australia, Østerrike, Belgia, Canada, Chile, Colombia, Tsjekkial, Danmark, Estland, Finland, Frankrike, Tyskland, Hellas, Ungarn, Island, Irland, Israel, Italia, Japan, Latvia, Litauen, Luxembourg, Mexico, Nederland, New Zealand, Norge, Polen, Portugal, Slovakia, Slovenia, Sør-Korea, Spania, Sverige, Sveits, Tyrkia, Storbritannia, USA

Tilsluttede land med kontaktpunkt

Argentina, Brasil, Costa Rica, Egypt, Jordan, Kasakhstan, Kroatia, Marokko, Peru, Romania, Tunis, Ukraina, Uruguay

Observatørland

India, Kina, Russland

_____________________________________________________________________________________________

UNIK MEKANISME

Kontaktpunktordningen er en eneste internasjonalt anerkjente ikke-klagemekanismen for ansvarlig næringsliv.

Nasjonale kontaktpunkt kan behandler saker som angår selskaper som driver virksomhet i eller fra deres territorier

_____________________________________________________________________________________________

OMRÅDER

Siden 2011 har de fleste klagesakene omhandlet følgende områder:

• Menneskerettigheter (50%)
• Overordnede retningslinjer (49%)
• Syselsetting og forholdet mellom partene i arbeidslivet (arbeidstakerrettigheter 37%)

_____________________________________________________________________________________________

KLAGERE

Siden 2011 har de fleste klagesaker blitt innsendt av:

• Sivilsamfunnsorganisasjoner (38%)
• Fagforeninger (27%)
• Enkeltpersoner (23%)

_____________________________________________________________________________________________

RESULTATER

Siden 2011 har 36% av klagesakene som kontaktpunktene har behandlet resultert i en avtale

33% av alle fullførte klagesaker har ført til endring av selskapets retningslinjer

_____________________________________________________________________________________________

GLOBAL DEKNING

49 stater er tilsluttet Retningslinjene, som dermed omfatter mer enn 70% av utenlandske direkteinvesteringer. Dette synligjør den store internasjonale rekkevidden for kontaktpunktene.

Kontaktpunktet for ansvarlig næringsliv er et uavhengig, offentlig ekspertorgan med fire medlemmer.

Kontaktpunktet ledes av lagdommer Frode Elgesem. Medlemmene i Kontaktpunktet oppnevnes av Utenriksdepartementet og Nærings- og fiskeridepartementet, i samarbeid med Arbeids- og sosialdepartementet og Finansdepartementet. De oppnevnes på grunnlag av faglig kompetanse, basert på forslag fra arbeidslivets parter og sivilsamfunnet, representert ved NHO, LO og ForUM for utvikling og miljø.

Kontaktpunktet har et sekretariat som i 2020 besto av tre faste heltidsansatte. Sekretariatet er administrativt underlagt Utenriksdepartementet, men har sitt eget budsjett og er faglig uavhengig av regjeringen.

Sekretariatet og medlemmene driver utstrakt informasjonsarbeid og veiledning overfor norske selskaper og andre interessenter i hvordan de kan oppfylle kravene i OECDs retningslinjer. Sekretariatet forbereder også behandling av enkeltsaker.

Alle OECD-land er forpliktet til å etablere et kontaktpunkt. Organisering av det enkelte kontaktpunkt varierer fra land til land.

Medlemmene

Klagebehandling

Sekretariatet