Fremme OECDs retningslinjer og veilede næringslivet
En av Kontaktpunktets viktigste oppgaver er å fremme OECDs retningslinjer for flernasjonale selskaper som et effektivt verktøy for å hindre overtramp.
Retningslinjene er nemlig mer enn fine ord. De utgjør et praktisk verktøy som kan hindre at norske bedrifter trår feil i møtet med mennesker, samfunn og miljø i sin internasjonale virksomhet.
Kontaktpunktet driver utstrakt informasjonsarbeid og veileder norske bedrifter og andre interessenter i hvordan de kan oppfylle kravene i OECDs retningslinjer, blant annet gjennom aktsomhetskurs og sektorspesifikke veiledere.
INTERVJU MED MONICA SANDER
Tekst: Marianne Alfsen, Felix Media.
Hun er femte generasjon i spissen for Beer Sten, som i over 140 år har satt spor etter seg over hele verden. Fra Rådhuskaia i Oslo, til gamlebyen i Havanna og Montmartre i Paris kan du gå på brostein fra Fredrikstadbedriften, etablert av Sanders tippoldefar i 1879.
Mest kjent er familiebedriften for en granittleveranse i 1922, til Gustav Vigelands praktverk Monolitten.
Bærekraft som grunnstein
For Beer Sten – som i dag leverer steinprodukter fra India, Kina, Portugal, Sverige og Norge – er ansvarlighet selve grunnsteinen i løftet om å være «et trygt valg».
– Å opptre ansvarlig handler ikke om du er stor eller liten, men om verdigrunnlag, og for oss helt vanlig forretningsskikk, mener Sander.
Hun har friskt i minne at «næringslivets samfunnsansvar» var noe bedrifter satt markedsavdelingen til å jobbe med, ved siden av forretningsdriften. Den tid er forbi.
– Det er og må være en integrert del av alt vi driver med, sier Sander, og påpeker at Beer Sten tidlig fikk ansvarlighet i ryggmargen.
– Vi reiste ikke til India uten fokus på etikk for 30 år siden. Men den gang var det ikke profesjonalisert.
Sjokkoppvåkning
En opprivende mediekrise ble starten på en mer systematisk tilnærming. I 2007 hevdet en TV-dokumentar at Beer Sten leverte stein produsert av indiske barnearbeidere. Det stemte ikke.
– Men vi hadde ikke dokumentasjon å slå i bordet Da vi fikk den, var nyhetens interesse over, forteller Sander.
Siden har Beer Sten bygget et solid system for å evaluere og minimere risiko – og dokumentere hva de finner og hvordan de tar tak.
–Vi har prøvet og feilet oss frem, sier Sander.
I starten festet de lit til tredjepartsrevisjoner. I dag har de tatt større eierskap, og triangulerer informasjon fra mange kilder; som eksterne og interne revi sorer, folk på alle nivåer i leverandørkjeden og lokale samarbeidspartnere.
Hovedutfordringene
I Beer Stens leverandørkjede er hovedutfordringen arbeidernes kår, særlig i India og Kina.
– Helse, miljø, sikkerhet og arbeidernes rettigheter er de viktigste risikofaktorene, sier Sander, men påpeker at de har fokus på hele bredden av risikofaktorer, slik de er definert i OECDs retningslinjer.
For faglige rettigheter, som retten til å organisere seg og til å føre kollektive forhandlinger, er situasjonen svært ulik i landene der selskapet opererer. Men policyen er den samme, og kommuniseres ifølge Sander tydelig lokalt:
– Beer Sten er en liten bedrift, men vi arbeider for å fremme arbeidstakerrettigheter og bruke vår påvirkning for å sikre at våre samarbeidspartnere gjør det Våre etiske retningslinjer omtaler retten til organisering og føre kollektive forhandlinger. De etiske retningslinjer formidles både skriftlig og muntlig til alle våre leverandører, og følges opp jevnlig, også i revisjoner, sier Sander, og legger til:
– Vi har foretatt risikovurderinger om hvor utfordringene er størst, og prioritert innsats i forhold til der vi har innflytelse og kan påvirke for å oppnå forandringer.
Konkret tilnærming
I Beer Stens leverandørkjede er hovedutfordringen arbeidernes kår, særlig i India og Kina.
– Helse, miljø, sikkerhet og arbeidernes rettigheter er de viktigste risikofaktorene, sier Sander, men påpeker at de har fokus på hele bredden av risikofaktorer, slik de er definert i OECDs retningslinjer.
Minst én gang årlig går de seg selv etter sømmene. Fremgangsmåten er basert på revisjonsprinsipper. Først ser de på det store bildet: Hva er de overordnede utfordringene i landet? Har noe endret seg?
– Vi bruker blant annet landprofiler fra Etisk Handel Norge, der vi er medlem, og risikoprofiler fra den internasjonale fagbevegelsen ITUC, forteller Sander.
Neste skritt er å evaluere om identifisert risiko er relevant for produsentene. Hva er status? Sist, men ikke minst, utarbeider de en handlingsplan som sikrer at det viktigste tas først.
– Utfordringen er å finne informasjon til å stole på, sier Sander.
Beer Sten besøker alle produsenter jevnlig. De forholder seg ikke bare til ledere, men snakker med alt fra steinhoggere til fabrikkansatte på alle nivåer.
– Det blir mindre krevende å skaffe troverdig informasjon når du blir kjent med folk, sier
Tettere bånd i pandemien
Da koronapandemien rammet, måtte Beer Sten tenke nytt. Resultatet ble, overraskende nok, tettere bånd. Hovedutfordringen var å sikre at ingen arbeidere gikk på akkord med smittevern og helse i en tid med stor etterspørsel og redusert kapasitet. Oppfølgingsreiser ble erstattet av digitale møter.
– Det ga enda tettere dialog! Vi snakker med leverandørene flere ganger i uken, og er kommet mye tettere på folk lavere i hierarkiet. På digitale plattformer kan hvem som helst i leverandørkjeden kontakte meg direkte om utfordringer. Via videolink ber vi om spontane omvisninger i Pandemien rammer oss alle, det har skapt et fellesskap, forteller Sander, og avslutter:
– Aktsomhet er ikke en utgift, men en investering. Det er lønnsomt i et lengre perspektiv. At vi har et godt system, betyr ikke at absolutt alt er ok. Det kan ingen garantere. Men vi vurderer risiko og har et system for å følge opp, der vi jobber langsiktig og kontinuerlig med forbedring. Forankring i ledelsen er avgjørende, og det kan faktisk være enklere i en liten bedrift som vår.
Under halvparten av norske selskaper gjør aktsomhetsvurderinger og kjennskapen til OECDs retningslinjer er lav. Det viser Kontaktpunktets næringslivsundersøkelse, som ble lansert i 2020.
Resultatene viser at frivillighet ikke er nok til å sikre at norske selskaper følger OECDs retningslinjer og oppfyller myndighetenes forventninger til aktsomhetsvurderinger, sier Frode Elgesem, leder av Kontaktpunktet.
Bare 50 % av bedriftslederne oppgir at selskapet har kartlagt risikoen for negativ påvirkning. Det reelle tallet er trolig lavere da over halvparten har gjort «andre kartlegginger», som ikke faller inn under OECDs definisjon. Bare 16 % oppgir at risikovurdering er gjort i tråd med OECDs retningslinjer for aktsomhetsvurderinger.
– De fleste selskapene kartlegger for få risikofaktorer, sier Elgesem.
Kartlegging av risiko forbundet med klima, miljø og arbeidstakerrettigheter dominerer, mens bare et fåtall kartlegger faktorer som korrupsjon og menneskerettigheter. Kun 28 % har indikatorer (KPIer) for ansvarlig næringsliv.
– Det er dessuten en stor svakhet at de fleste som kartlegger risiko kun gjør det i egen virksomhet. Bare 4 av 10 kartlegger risiko i leverandørkjeden, slik OECDs retningslinjer krever, påpeker Elgesem.
Generelt er kjennskapen til OECDs retningslinjer lav. Bare 3 av 10 ledere for bedrifter med internasjonal virksomhet har hørt om dem. 7 % sier de har satt seg inn i dem, men kun 2 % sier de kjenner dem godt.
– Undersøkelsen viser at næringslivet har stort behov for veiledning om aktsomhetsvurderinger. Derfor er det viktig at norske myndigheter styrker innsatsen, sier Elgesem.
Kjennskap til OECDs retningslinjer og Kontaktpunktet
Utvalget bestod av 600 næringslivsledere i norske bedrifter. 253 av dem jobber internasjonalt, det vil si har eiere, investeringer, produksjon, eksport, egenimport eller import via agenter utenfor Norge. Undersøkelsen ble gjennomført av Sentio.
Selskaper med virksomhet i utlandet:
Aktsomhetsvurderinger
På hvilke områder har selskapene som gjør aktsomhetsvurderinger kartlagt risiko?
Annerledesåret 2020
Kontaktpunktet har hatt fokus på å opprettholde og styrke rollen som rådgiver og pådriver i et krevende år. For regjeringen forventer ansvarlig næringsliv også i krisetid.
Koronakrisen er selve lakmustesten for bedrifters aktsomhetsarbeid; en ny risikofaktor, som rammet brått og bredt, og utfordret alle områder omfattet av OECDs retningslinjer. Det gjorde at etterspørselen etter råd økte. I Kontaktpunktet har vi derfor gjort en betydelig innsats for å omstille oss, og levere råd og veiledning digitalt.
Kontaktpunktet ble i løpet av året invitert til flere digitale fellesmøter med næringslivsaktører, og ga løpende veiledning til enkeltbedrifter. Kontaktpunktet har også arrangert flere webinarer.
Still krav i krisepakkene
Regjeringen må sikre at koronakrisen ikke blir et tilbakeskritt for bærekraftsagendaen, og bruke muligheten til å gi den et kraftig dytt frem ved å stille krav om ansvarlighet i krise pakkene.
Det var budskapet i et brev til regjeringen i mai 2020, der Kontaktpunktet anmoder om å tydeliggjøre forventninger til at mottakere av krisepakker. Kontaktpunktet mener også det burde få konsekvenser om mottakere av støtten ikke etterlever prinsippene om ansvarlighet, slik de er beskrevet i OECDs retningslinjer.
– Ansvarlighet er en forutsetning for å nå bærekrafts- målene. Nå er det krisetider. Næringslivet er hardt rammet og mange norske bedrifter kjemper for å overleve. I krisetid er prinsippene viktigere enn noensinne, fordi risikoen er større, påpeker Frode Elgesem, leder av Kontaktpunktet.
LO og Forum for utvikling og miljø ga sin tilslutning til Kontaktpunktets anmodning. NHO uttrykte også støtte til Kontaktpunktets oppfordring til regjeringen om at koronakrisen ikke må bli et tilbakeskritt for bærekraftsagendaen og at det må gjøres klart at man har forventninger om ansvarlighet til mottakerne av krisepakkene. Kontaktpunktets anmodning til regjeringen førte ikke fram.
Seminarer, webinarer og workshops
Kontaktpunktets næringslivsundersøkelse ble lansert med et seminar på Litteraturhuset 23. juni 2020, som også ble streamet. Seminaret ble arrangert i samarbeid med Amnesty International i Norge, som la frem sin egen næringslivsundersøkelse.
Iselin Nybø, næringsminister
«Det er bekymringsverdig at kun syv prosent av bedriftsledere har satt seg inn i OECDs retningslinjer. Det viser at regjeringen har en jobb å gjøre med å tydeliggjøre forventninger om ansvarlig næringsliv til norske bedrifter. Det at 45 prosent av selskapene trenger mer kunnskap for å kartlegge risiko knyttet til mennesker, samfunn og miljø, viser også at vi har en vei å gå.»
Cathrine Dehli, bærekraftsdirektør i Cognite og medlem av Kontaktpunktet
«At kun 28 prosent har indikatorer for oppfølging av arbeidet knyttet til miljø og sosiale forhold, viser at norske bedrifter stadig har en lang vei å gå. Vi må opp i ringene skal vi henge med i utviklingen her!»
Beate Slydal, politisk rådgiver i Amnesty International Norge og medlem av Kontaktpunktet
«Amnestys næringslivsundersøkelse viser at nærmere halvparten av alle selskapene forteller at de har problemer med å kontrollere leverandørkjeden. Likevel har de stor selvtillit og uttaler at det er liten risiko for at de bryter menneskerettighetene.»
Julie Lødrup, førstesekretær i LOs politiske ledelse
«Å gjøre aktsomhetsvurderinger er noe man må gjøre, også i leverandørkjeden. Undersøkelsen viser at det er manglende kunnskap. Myndighetene må gi bedre veiledning, og stille tydelige forventinger om ansvarlig næringsliv og at de følges.»
Tore Myhre, leder for internasjonal avdeling i NHO
«Bedriftene opererer i en stadig mer kompleks virkelighet og tar ansvarlighet alvorlig, men undersøkelsen viser at mye gjenstår.»
Elise Must, Head of CSR, Norsk Hydro
«Hydro bruker OECDs hjul for aktsomhetsvurderinger aktivt, en god metode for å kartlegge og håndtere risiko. Vi kan ikke ha full kontroll på leverandørkjeden, men vi kan arbeide med å kartlegge risiko.»
Amalie Hilde Tofte, internasjonal rådgiver i Industri Energi
«Det har vært en gjennomgangstone at norsk næringsliv er best
i klassen. Denne undersøkelsen viser at norsk næringsliv møter de samme utfordringene som andre internasjonale aktører.»
Sidsela Nyebak, VP Head of Corporate Responsibility & Sustainability, Statkraft
«Det er behov for bedre forståelse for hva det faktisk er å gjøre aktsomhetsvurderinger. Alle selskaper har menneskerettighetsutfordringer. Jo mer vi jobber med det, jo mer oppdager vi og jo vanskeligere blir det. Samtidig er det viktig å avmystifisere arbeidet med aktsomhetsvurderinger.»
Muriel Bjørseth Hansen, fagdirektør bærekraft, Eierskapsavdelingen, Nærings- og fiskeridepartementet
«Staten som eier stiller tydelige forventninger i eierdialogen om å etterleve OECDs retningslinjer og UNGP, og å gjøre aktsomhetsvurderinger. Åpenhet er viktig, derfor har vi rapportert om dette i årets eierberetning.»
Hvordan skal et ansvarlig næringsliv håndtere koronakrisen? Det var tema for et digitalt dialogmøte i regi av Kontaktpunktet 30. april 2020.
Webinaret tok utgangspunkt i OECDs råd om hånd- tering av koronakrisen, som ble publisert i april. Et svar på konkrete bekymringer om pandemiens negative innvirkning på arbeidtakeres rettigheter, miljø, menneskerettigheter og alle de andre risikofaktorene OECDs retningslinjer dekker.
Webinaret fokuserte på betydningen av å unngå feilgrep i krisetider, som hefter ved virksomheten når markedet er tilbake i normal drift.
– Selskaper som følger internasjonale OECD-standarder for ansvarlig næringsliv, er bedre rustet til å håndtere risiko og til å trappe opp virksomheten når krisen har lagt seg, påpekte statssekretær Marianne Hagen i Utenriksdepartementet, som innledet arran- gementet.
Etter statssekretær Hagens innledning, inviterte leder av Kontaktpunktet, Frode Elgesem, til paneldebatt med representanter fra NHO, LO, Forum for utvikling og miljø og Scatec Solar.
Rundt 100 mennesker fra næringsliv, fagforeninger, myndigheter og det sivile samfunn fulgte webinaret.
Frode Elgesem, leder for Kontaktpunktet
«Denne krisen er selve testen for norske bedrifter på om de er levedyktige, om bedriften er et interessant investeringsobjekt, en pålitelig forretningspartner og et interessant sted å jobbe.»
Are Tomasgård, LO-sekretær
«Vi vil være tøffe i klypa mot bedrifter som misbruker fellesskapets krisemidler, dersom de ikke opptrer ansvarlig.»
Mari Sundli Tveit, områdedirektør politikk, NHO
«NHO forventer at risiko er noe som alltid må håndteres, og i krisetid mer enn noen gang. OECDs retningslinjer er nødvendige i dette arbeidet.»
Kathrine Sund-Henriksen, daglig leder, Forum for utvikling og miljø
«Koronakrisen viser at det er behov for lovregulering av aktsomhetsvurderinger og at frivillighet ikke er nok.»
Roar Haugland, konserndirektør, Scatec Solar
«En strukturert tilnærming til risikobasert aktsomhetsvurdering er helt avgjørende for lønnsomheten.»
Foto: Fredrik Naumann/Felix Features, ForUM, Eva Helene Storm Hansen/Moment Studio/NHO, Trond Isaksen/LO
Virkemiddelapparatet kan i felles skap løfte innsatsen for ansvarlig næringsliv. Det var tema for en digital workshop.
Staten bidrar med milliarder av kroner gjennom lån, garantier og tilskudd til norsk næringsliv. Handlings- planen for næringsliv og menneskerettigheter er tydelig på at bedrifter som får støtte også skal få god og samstemt veiledning om ansvarlighet. Men erfaringen er at rådene fra virkemiddelapparatet spriker.
I samarbeid med Nærings- og fiskeridepartementet og Utenriksdepartementet, inviterte Kontaktpunktet derfor statlige aktører til workshop 7. og 8. desember 2020. Blant deltakerne var var sentrale aktører fra GIEK, Eksportkreditt, Norfund, Innovasjon Norge og en rekke representanter fra utenriksstasjonene verden over.
Gjennom innlegg og dialog, konkrete eksempler og casearbeid bidro workshopen til å samkjøre virke middelapparatets veiledning – og forankre den i OECDs prinsipper for ansvarlig næringsliv.
Lucie Sunde Eidem, statssekretær i Nærings- og fiskeridepartementet
«Det er regjeringens klare forventning at alle norske selskaper kjenner til og etterlever OECDs retningslinjer og FNs veiledende prinsipper. Det innebærer et ansvar om å utføre aktsomhetsvurderinger for å unngå skade på mennesker, samfunn og miljø.»
Guro Hagen Kristiansen, seniorrådgiver for bærekraft i GIEK
«Kurset ga GIEK muligheten til å fremheve utfordringer i vår risiko- og transaksjonsbaserte aktsomhetsvurderinger. Bredden i kompetanse hos eksportørene fremhever viktigheten av at virkemiddelapparatet står sammen om å veilede og støtte norske bedrifter til god og ansvarlig næringslivspraksis utenfor Norges grenser.»
Kikkan Marshall Haugen, Norges ambassadør i Angola
«Kurset satte meg, som representant for Norge, bedre i stand til å være en konstruktiv medspiller og utfordrer på spørsmål om ansvarlighet i Angola, der norske næringsinteresser er betydelige og utfordringene mange.»
Kontaktpunktets næringslivsundersøkelse 2020
av selskaper med virksomhet i utlandet har fått veiledning i aktsomhet fra det offentlige.
Foto: Sturlason
Utadrettet virksomhet
Kontaktpunktet ga i 2020 to viktige høringsinnspill til en ny lov og en ny handlingsplan som vil styrke arbeidet med ansvarlig næringsliv.
- Forslag til ny lov om åpenhet i leverandørkjeder, kunnskapsplikt og aktsomhetsvurderinger
Etikkinformasjonsutvalget la 28. desember 2019 frem sin innstilling. Utvalget foreslår en lov som i praksis pålegger selskaper å gjennomføre aktsomhetsvurderinger, offentliggjøre risiko for brudd på menneskerettigheter og tiltak for å minimere risikoen – som bygger på forventningene i OECDs retningslinjer. Målet er blant annet å bidra til bedre arbeidsforhold og respekt for menneskerettigheter i globale leverandørkjeder, i og utenfor Norge.
Kontaktpunktet leverte sitt høringsinnspill våren 2020. Kontaktpunktet mener lovforslaget vil være et viktig skritt i retning av et mer ansvarlig næringsliv.
Kunnskaps- og informasjonsplikten og plikten til å gjøre aktsomhetsvurderinger samsvarer godt med de kjente og innarbeidede standardene for ansvarlig næringsliv som OECDs retningslinjer, UNGP og ILOs kjernekonvensjoner.
- Ny nasjonal handlingsplan for bærekraftsmålene
Kontaktpunktet mener at en handlingsplan for bærekraftsmålene og konkrete tiltak må være tydelig på at et ansvarlig næringsliv er en forutsetning for bærekraftsarbeidet, og være samstemt med regjerin- gens forventninger.
Handlingsplanen bør derfor være tydelig på at regje- ringen forventer at norske selskaper kjenner til og etterlever OECDs retningslinjer for flernasjonale selskaper og FNs veiledende prinsipper for næringsliv og menneskerettigheter, og gjennomfører aktsomhetsvurderinger for å kartlegge risiko for negativ påvirkning på mennesker, samfunn og miljø.
Kontaktpunktet er en etterspurt ekspertinstans for faglige råd om ansvarlig næringsliv og aktsomhetsvurderinger.
Lovforslaget om åpenhet i leverandørkjeder, kunnskapsplikt og aktsomhetsvurderinger har ført til økt etterspørsel etter faglige råd og Kontaktpunktets ekspertise på feltet.
- Kontaktpunktet har i 2020 fått mange konkrete forespørsler fra bedrifter som ønsker å være forberedt på hva loven vil kreve i form av aktsomhetsvurderinger, men også fra næringslivsorganisasjoner og myndigheter som arbeider med lovforslaget
- Kontaktpunktet har gitt faglige innspill til den tverrdepartementale arbeidsgruppen som arbeider med å følge opp lovforslaget, samt i flere fora som har drøftet implikasjoner av lovforslaget og OECDs metode for aktsomhetsvurderinger – som Nærings- og fiskeridepartementets kompetanseforum.
Kontaktpunktet har også håndtert en rekke henvendelser om å kvalitetssikre og gi innspill til offentlige dokumenter som omhandler ansvarlig næringsliv. Det har vært en markant økning i etterspørsel etter slike faglige råd, som bidrar til samstemt budskap og forventninger til ansvarlig næringsliv fra det offentlige og andre aktører. Noen eksempler:
- Kontaktpunktet har innledet og bidratt med faglige innspill til relevante kurs for utenrikstjenesten
- Kontaktpunktet har innledet på Innovasjon Norges forberedende møte for næringslivsdelegasjonene som skulle til Kenya
VIKTIG OVERSETTELSE: Sekretariatet har i 2020 samarbeidet med Arbeids- og sosialdepartementet om oversettelse av ILOs trepartserklæring om grunnleggende prinsipper for flernasjonale selskaper og sosialpolitikk (MNE-erklæringen). Kontaktpunktet innledet om sitt arbeid for den norske ILO-komiteen i desember.
«Grønne» investeringer er avgjørende for å nå bærekraftsmålene. Men hva er grønt nok til å være bærekraftig? Nå utarbeider EU en felles standard.
I 2020 vedtok EU rammeverket for en såkalt taksonomi, med et sett konkrete kriterier som skal gjøre det lettere for investorer å putte penger i reelt bærekraftige prosjekter.
Ved første øyekast kan det se ut som taksonomien bare tar for seg klima- og miljøspørsmål. Men ett av kriteriene er minstekrav til «sosiale forhold» – det vil si å sikre at aktivitetene er i tråd med OECDs retningslinjer og FNs veiledende prinsipper.
EUs definisjon av hva som er «bærekraftig» omfatter dermed hele bredden av risikofaktorer – fra klima og miljø, til menneskerettigheter, arbeidstakerrettigheter og styringsmessige forhold. Det mener Kontaktpunktet er viktig. Mekanismene som skal regulere markedet og definere rammene for ansvarlig og bærekraftig næringsvirksomhet må snakke samme språk.
Krav til bærekraftig finans
I 20 år har de nasjonale kontaktpunktene bidratt til å sikre oppreising for ofre og rettigheter til arbeidstakere og utsatte grupper. Nå må ordningen styrkes for å møte fremtiden.
I forbindelse med 20-årsjubileet for de nasjonale kontaktpunktene i 2020, lanserte OECD en rapport og et webinar som oppsummerer resultater og muligheter, styrker og svakheter ved ordningen.
– Rapporten viser at kontaktpunktene har oppnådd bemerkelsesverdige resultater i viktige saker, men også at ordningen har store utfordringer, sier Frode Elgesem, leder for Norges kontaktpunkt, som satt i panelet under jubileumswebinaret.
Totalt har 49 kontaktpunkt behandlet over 500 klagesaker i mer enn 100 land.
I følge Trade Union Advisory Committee (TUAC), som også deltok på webinaret, har opp mot tre millioner arbeidstakere dratt nytte av avgjørelser i kontaktpunktene. To av fem klagesaker omhandler organisasjonsfrihet, og har ført til avtaler. Viktige milepæler som ikke kunne oppnås på annen måte.
Business and Industry Advisory Committee (BIAC) uttalte på sin side at kontaktpunktene er unike, fordi de bistår partene med å finne løsninger. Når en bedrift deltar i en klageprosess, er det ikke et bevis på at de har gjort noe galt, men et tegn på selskapenes forpliktelse til endring i retning av ansvarlighet.
Til tross for mange gode resultater, understreker OECDs rapport at mange kontaktpunkt ikke fungerer godt nok.
– Kontaktpunktene bør optimalt sett fungere som ekspertorgan for ansvarlig næringsliv. Men det er stort sprik mellom kontaktpunktenes kompetanse og Det svekker systemet og undergraver prinsippet om like konkurransevilkår for næringslivet, sier Elgesem.
Siden oppstarten av ordningen i 2000 har verden endret seg dramatisk. Kompleksiteten i sakene har økt, med et spekter av temaer som strekker seg fra menneskerettigheter og arbeidstakerrettigheter, via finans og skatt, til miljø og klima. – Derfor er kontaktpunktenes støtte viktigere enn noen gang. I årene fremover kan de bidra vesentlig til å unngå skade på mennesker, klima, miljø og samfunn, og dermed til å nå bærekraftsmålene, mener Elgesem. OECD påpeker i sin rapport at myndigheter kan og bør investere mer i kontaktpunktene, gjennom å sikre kompetente medarbeidere, nok ressurser og forankring.
Informasjonsmateriell
Det er krevende for bedrifter å sette seg inn i for ventningene som ligger i retningslinjene. Derfor har OECD utarbeidet sektorveiledere, med prak tiske råd tilpasset ulike bransjer.
Veilederne er utarbeidet i samarbeid med sentrale næringslivsaktører og representerer konkrete anbefalinger fra myndighetene i OECD-land. Det gjør dem unike.
Veilederne legger vekt på dialog med interessenter og har et særlig kjønnsperspektiv. Kontaktpunktet fremmer veilederne gjennom seminarer og kurs.
Nederste rad: OECDs veileder for ansvarlige leverandørkjeder for konfliktmineraler, OECDs veileder for ansvarlige leverandørkjeder i landbruks- og matvaresektoren, OECDs veileder for god interessentdialog med berørte parter i utvinningssektoren
Kontaktpunktet jobber også for å fremme OECDs retningslinjer og gjøre avgjørelser som angår norske bedrifter kjent gjennom redaktørstyrte medier, sosiale medier og andre kanaler. I 2020 fikk blant annet avgjørelsen i klagesaken mot DNO medieomtale.
