15 år med nasjonale OECD-kontaktpunkt for ansvarlig næringsliv – varierende suksess, men politisk momentum

Hva har man oppnådd etter 15 år med nasjonale OECD-kontaktpunkt? En fersk OECD-rapport viser store variasjoner og peker på områder for forbedringer i ordningen med nasjonale OECD-kontaktpunkt. Myndighetene i 46 land som har tiltrådt OECDs retningslinjer, inkludert Norge, har forpliktet seg til å opprette slike kontaktpunkt. De skal spre informasjon, ha dialog og behandle klagesaker.

Potensial som ikke-rettslig klageordning
Over 360 klagesaker har blitt behandlet i Kontaktpunktene siden klagemekanismen ble opprettet for 15 år siden. Sakene dekker selskapers virksomhet i over 100 land. De fleste klagesakene omhandler tematikk knyttet til arbeidsforhold og menneskerettigheter; særlig innenfor fabrikkarbeid/bearbeiding (33%) og innen gruvedrift. De seneste årene har spørsmål rundt finanssektoren økt betraktelig, til å utgjøre 17% av klagesakene. Som ikke-rettslig klagemekanisme skal de nasjonale kontaktpunktene tilby mekling mellom partene. I over halvparten av klagesakene har man fått til en meklet avtale mellom partene. En stor del av disse har igjen ført til endringer i policy og strategi hos selskapene.

Hvem sender inn klager til kontaktpunktene?
De fleste klagene fremstilles av sivilt samfunns-organisasjoner (48%) eller av fagforeninger (25%).

Klagesakene har særlig fokus på arbeidsforhold, menneskerettigheter og aktsomhetsvurderinger
Klagesakene har dekket alle kapitlene i Retningslinjene, med tematikk rundt arbeidsforhold og industri som hovedtema. Etter at Retningslinjene ble oppdatert i 2011 med et menneskerettighetskapittel, består halvparten av alle klagesaker spørsmål rundt menneskerettigheter og selskapers aktsomhetsvurderinger. Det har også vært en rekke klagesaker rundt miljøspørsmål og åpenhet.

Støtte til kontaktpunktordningen fra BIAC, TUAC og OECD Watch (arbeidsgivere, arbeidstakere og samling av sivilt samfunn)
Den internasjonale arbeidsgiverorganisasjonen BIAC, arbeidstakerorganisasjonen TUAC og sivilt-samfunnsorganisasjonen OECD Watch deltar i OECDs arbeidsgruppe for ansvarlig næringsliv. De har arbeidet aktivt for å fremme OECDs retningslinjer hos sine målgrupper. Her kan du lese OECD Watch sin sterke oppfordring til å fremme OECDs retningslinjer gjennom å styrke OECDs ordning med nasjonale kontaktpunkt.

Styrken ved kontaktpunktene er å få bedrifter til å opptre mer ansvarlig
Over halvparten av klagesakene resulterte i en meklet avtale mellom partene. Avtalen kan være at en bedrift påtar seg å endre sin politikk eller rutiner for å oppnå mer ansvarlig. Dette er viktig for å skape «policy change». Et eksempel på dette fra det norske Kontaktpunktet er avtalen mellom FIVAS og Norconsult, hvor bedriften påtok seg å endre sine rutiner for risikovurderinger med hensyn til menneskerettigheter.

Rapporten fra OECD viser også til eksempler på positive resultater selv i saker uten en meklet avtale. Noen kontaktpunkt gjør da en selvstendig vurdering av om selskap har etterlevd Retningslinjene og kan gi nyttige anbefalinger til hvordan bedrifter bør opptre ansvarlig. Se eksempel på dette fra slutterklæringen i klagen fra Jijnevaerie Sameby mot Statkraft. OECDs kontaktpunkt i Norge og Sverige oppfordrer i denne Statkraft og Jijnjevaerie Sameby til forbedret samarbeid om vindkraftutbygging i reindriftsområder i Sverige. OECD-rapporten er imidlertid klar på at en rekke kontaktpunkt kan bli bedre. Den viser til svakheter som ble trukket frem i fjor av OECD Watch, i rapporten «Remedy remains rare». Der påstås det at mange kontaktpunkt har for høy terskel for å ta klager til behandling, at det er for lite konkrete resultater av klagebehandling og at mange lands kontaktpunkt mangler ressurser og er svake.

Handlingsplan for å styrke kontaktpunktene

Flere kontaktpunkt har få ressurser, operer ikke uavhengig av myndighetene, har ikke informasjon på sine hjemmesider, behandler ikke klagesaker og deltar ikke på møter i Paris. Det er imidlertid et politisk momentum for å gjøre noe med dette. I 2015 kom G7 med en sterk oppfordring om å styrke kontaktpunktordningen. OECDs arbeidsgruppe for ansvarlig næringsliv har vedtatt en handlingsplan for å styrke kontaktpunktene slik at de kan leve opp til sitt potensiale. Det gjelder som ikke-rettslig klagemekanisme, men også som organ som skal fremme OECDs retningslinjer.

Norges OECD-kontaktpunkt bidrar der vi kan for å få til en likeverdig ordning uavhengig av land, gjennom samarbeid med andre lands kontaktpunkt og OECD. Vi har også publisert en årsrapport for å gi enkel informasjon om retningslinjene og viser åpenhet om hvordan kontaktpunktet løser sine oppgaver og behandler klagesaker.
Her kan du lese om OECD-rapporten med hovedfunnene fra 15 år med kontaktpunkt, og du finner hele rapporten her.