Ansvarlighet i urolige tider

Det var blant tilbakemeldingene til Kontaktpunktet fra deltakerne på årets dialogmøte på Litteraturhuset 19. april 2023.

Det er storkrig i Europa. Vi står midt i en klimakrise. I flere vestlige land utfordres demokratiet. Vi er sårbare i vår avhengighet til Kina.

– Alt dette skaper uro for folk og bedrifter. Da blir det enda viktigere at bedrifter er ansvarlige og har oversikt over sine leverandørkjeder, sa Odd Steinar Viseth, statssekretær i Nærings- og fiskeridepartementet, da han åpnet dialogmøtet.

– OECDs retningslinjer for ansvarlig næringsliv er det viktigste virkemiddelet vi har, og Kontaktpunktet er helt avgjørende for å gjøre dem kjent, fortsatte Viseth.

Hvert år arrangerer Norges kontaktpunkt for ansvarlig næringsliv et dialogmøte i forbindelse med lanseringen av sin årsrapport. Dialogmøtet er en viktig arena, der Kontaktpunktet inviterer sine interessenter fra NHO, LO og det sivile samfunn til å gi sine innspill, ris og ros til Kontaktpunktets arbeid.

Økt behov for rådgivning

– Åpenhetsloven har preget Kontaktpunktets arbeid det siste året.

Den har hatt en lyskastereffekt på ansvarlig næringsliv og etterspørselen etter råd og veiledning om aktsomhetsvurderinger har vært stor, sa Frode Elgesem, Kontaktpunktets leder, i sin innledning.

– Jeg er av den bestemte oppfatning at selskaper ønsker å opptre ansvarlig, forutsigbart og etterrettelig. Men det er en kompleks verden der ute, selv de som er ansvarlige er av og til i villrede, sa Idar Kreutzer, områdedirektør i NHO.

Han understreket betydningen av å ha klare retningslinjer, en felles standard for hva ansvarlighet innebærer – både i bedriftens interne arbeid og i dialogen med lokale myndigheter og aktører.

– Det gir oss en ‘benchmark’ å diskutere ut fra, påpekte han

Kreutzers klare tilbakemelding til Kontaktpunktet var behovet for kurs og veiledning.

– Åpenhetsloven omfatter om lag 9000 bedrifter. Men NHO har 33 000 medlemsbedrifter. De fleste er små og mellomstore, uten store avdelinger som jobber med ansvarlighet. De har et særskilt behov for hjelp, mener Kreutzer, og la til:

– Det er et stort konkurransefortrinn å være transparent og opptre ordentlig.

Et godt rustet Kontaktpunkt

Beate Ekeløve-Slydal er politisk rådgiver i Amnesty og medlem av Kontaktpunktet, men på dialogmøtet representerte hun Forum for utvikling og miljø. Hun var klinkende klar i sin tilbakemelding:

– Kontaktpunktet må tilføres mer ressurser. Vi ser et enormt behov for informasjon og veiledning etter at åpenhetsloven kom på plass. Vi kjenner til selskaper som har kontaktet tre forskjellige advokatfirmaer og fått tre helt forskjellige råd. Kontaktpunktet sitter på fasiten. Nå må myndighetene kjenne sin besøkelsestid, sa Ekeløve-Slydal.

Den første rapporteringsfristen etter åpenhetsloven er 30. juni 2023. Ekeløve-Slydal forteller at Amnesty planlegger å kartlegge rapporteringen hos utvalgte selskaper i sentrale næringer.

Dialog og læring

I sin innledning trakk statssekretær Odd Steinar Viseth også frem betydningen av klageordningen knyttet til OECDs retningslinjer for ansvarlig næringsliv.

– Klageprosessen er en arena for dialog og læring, sa han, og beskrev hvor nyttig det er å ha en klageinstans utenfor rettsapparatet, der målet er å kaste blikket fremover mot løsninger som kan skape positiv endring, snarere enn å se bakover og fordele skyld.

– Spørsmålet er om vi på politisk hold kan lære noe og bruke denne metodikken, påpekte han, og henviste blant annet til dialogen med egen urbefolkning og hvordan Norge bør unngå å følge i Canadas fotspor, der utfordringer i relasjon til urfolks rettigheter i 40 år er blitt håndtert gjennom rettssystemet.

Store klagesaker

Foto: Fredrik Naumann/Felix Features

Åpen

Nettopp klagebehandling, og tilrettelegging av dialog og mekling, har preget Kontaktpunktets arbeid i 2022.

– Kontaktpunktet har det siste året jobbet med flere komplekse og ressurskrevende klagesaker. Det er en viktig del av arbeidet, som viser at OECDs retningslinjer for ansvarlig næringsliv fungerer i praksis, fortalte Kontaktpunktets leder, Frode Elgesem.

– De beste løsningene finner man gjennom dialog og mekling. Derfor er dette en unik arena, som er verdifull for alle parter, fortsatte Elgesem.

Han påpekte at Kontaktpunktet og sekretariatet bidrar med bred kompetanse og stor kunnskap, og engasjerer også eksterne, profesjonelle meklere.

Paneldebatt om ansvarlighet i konflikt og krise

To av klagesakene behandlet i 2022 har til felles at de omfatter norske bedrifter med virksomhet i land preget av ustabilitet og uro, krig og konflikt. Ansvarlig næringsliv i urolige tider var tema for årets paneldebatt, arrangert i samarbeid med Rafto-stiftelsen og Future Boards.

– Ethvert selskap må spørre seg selv: Hvordan påvirker konflikten oss, og hvordan påvirker vi konflikten, sa Vicky Bowman, leder for Myanmar Centre for Responsible Business.

Hun har selv følt på kroppen hva det betyr å operere i et autoritært regime. I 2022 tilbragte hun og aktivistektemannen tre måneder i fengsel i Myanmar.

– Vi forventer at selskapene vi investerer i er enda mer årvåkne med hensyn til ansvarlighet når de opererer i konfliktsoner, påpekte Caroline Eriksen, som leder arbeidet med sosiale initiativ i eierskapsavdelingen i Norges Bank Investment Management (NBIM).

Hun ga et innblikk i hvordan NBIM jobber aktivt med eierskapsdialog for å påvirke selskaper til økt ansvarlighet.

Dra eller bli?

Alle internasjonale mekanismer for å regulere ansvarlig næringsliv omtaler det å betale skatt som en sentral del av ansvarlighet.

– Men er man egentlig medskyldig når man betaler skatt til et autoritært regime, spurte Vicky Bowman, og satte kompleksiteten i hva det vil si å operere i konfliktsoner i perspektiv: Skatt finansierer voldsmidlene, men også utdanning og helse, og alt annet folk trenger for å overleve.

– 20 prosent av verdens land er autoritære og vi kan ikke la være å investere i alle disse. Da blir spørsmålet: Kan du gå inn i dette landet uten å gå på akkord med egne verdier, påpekte Berit Lindeman, generalsekretær i Den norske Helsingforskomité, og la til:

– Men alle bedrifter må også ha en exit-strategi, en plan for hvordan de kan trekke seg ut ansvarlig.

I januar 2022 annonserte Yara at det ikke lenger var mulig å ivareta sikkerhet og menneskerettigheter for arbeidstakere i Belarus, og at selskapet ville avvikle sin virksomhet i landet. Siden midten av 1990-tallet har Yara kjøpt kalium, en sentral gjødselingrediens, fra et statseid selskap i det autoritære regimet.

Geir O. Sundbø ga et innblikk i hvordan han som ansattrepresentant og fagforeningsmann i en årrekke har jobbet sammen med lokale statseide og uavhengige fagforeninger for å bedre forholdene, ofte i strid med myndighetenes ønsker.

– Dersom Yara stopper å lage gjødsel, er det de fattige som betaler prisen. Verden trenger mat, sa Sundbø om hvorfor Yara valgte å bli så lenge som de gjorde.

– Hvis alle ansvarlige bedrifter løper mot utgangen, står det uansvarlige bedrifter i kø for å overta driften, sa Vicky Bowman, men påpekte med ettertrykk:

– Det krever økt årvåkenhet om ansvarlighet å operere i konfliktsoner.