OECDs retningslinjer fremhever viktigheten av åpenhet og rapportering. En bedrift bør rapportere om hvilke temaer som anses vesentlig for deres virksomhet, for miljøet og for berørte mennesker. Hvilke risikoer og muligheter finnes? De bør også si noe om hvordan de forholder seg til disse problemstillingene. Slik rapportering er nyttig for bedriften selv, men også for en rekke interessenter, eksempelvis investorer. Men hvordan defineres «vesentlighet»? Og legger bedrifter og investorer samme forståelse til grunn? Vil økt fokus på bærekraft blant investorer bidra til at flere bedrifter ser nytten av å foreta grundige risikovurderinger og å rapportere om dette? Det er nå et økt fokus på bærekraft, herunder næringslivets rolle i oppfyllelsen av FNs bærekraftsmål og skiftet til en mer grønn økonomi. Det forventes at bedrifter opptrer på en bærekraftig og ansvarlig måte og da kan OECDs retningslinjer og Kontaktpunktet være til hjelp.
Rapporten «Defining What Matters – Do companies and investors agree on what is material?» fra Global Reporting Initiative (GRI) og investorselskapet RobecoSAM diskuterer noen av de ovennevnte problemstillingene. Den tar for seg bærekraftsrapporter fra 173 selskap innen tre sektorer: gruvevirksomhet («mining»), metaller («metals») og elektrobransjen («electric utilities»). Alle rapportene er fra GRIs database, og selskapene har brukt den nyeste rapporteringsmalen (G4) der de må foreta en vesentlighetsvurdering («materiality assessment»). Selskapene skal da identifisere og prioritere de bærekrafttemaene som er av størst betydning både for deres forretningsresultater og for deres interessenter. Dialogen med interessenter, involvering av toppledelsen, og mekanismene for sporing av forbedringstiltak skal også beskrives i rapporten. GRI G4 inneholder referanser og er harmonisert med bl.a. OECDs retningslinjer, og Kontaktpunktet viser til vår tidligere nettartikkel om viktigheten av åpenhet og rapportering.
Rapporten undersøkte om de 173 selskapene hadde foretatt vesentlighetsanalyser og hva slags informasjon de delte om prosessene og resultatene. Deretter sammenliknet de selskapets informasjon med informasjonsbehovene hos en investorgruppe. Det viste seg at begge gruppene mente at «miljømessig håndtering» («Environmental Management/Climate Strategy») var et «vesentlig» tema. Videre var temaer som HMS («Occupational Health and Safety»), samt lokalsamfunn («Local Communities») og arbeidsforhold («Labour Practices & Human Rights») fremhevet – særlig av gruveselskaper.
Rapporten viser til at investorer nyttiggjør seg av selskapenes bærekraftsrapporter, men de ønsker enda tydeligere informasjon rundt den strategiske relevansen av temaene som trekkes frem. Hva betyr risikoen som er avdekket? Hvilke muligheter ser selskapene? Hva er selskapenes bærekraftsmål? Hvordan har man tenkt å komme dit og hva har man gjort så langt? Mange selskap kan oppleve dette som enda et rapporteringskrav og økt arbeidsbyrde. Forhåpentligvis vil mange se verdien av dette «merarbeidet». En slik strategisk forankring og kommunisering av den bør ses på som en investering nå som det er økt fokus på bærekraft, herunder næringslivets rolle i oppfyllelsen av FNs bærekraftsmål og skiftet til en mer grønn økonomi. Det forventes at bedrifter opptrer på en bærekraftig og ansvarlig måte, og da kan OECDs retningslinjer og Kontaktpunktet være til hjelp.
GRIs femte globale konferanse finner sted i Amsterdam i midten av mai.