Norske bedrifter vet ikke at de kan bli klaget inn for brudd på menneskerettigheter og miljøskade til Kontaktpunktet for ansvarlig næringsliv.
Bestikkelser til en agent, barnearbeid hos en leverandør eller utslipp som skader miljøet i utlandet kan føre til at norske bedrifter blir klaget inn for Kontaktpunktet for ansvarlig næringsliv. Det vet svært få norske bedrifter, viser en undersøkelse gjennomført av Norstat.
Undersøkelsen viser:
- Svært lav kjennskap. Ni av ti norske bedrifter med internasjonal virksomhet kjenner verken til OECDs retningslinjer for flernasjonale selskaper eller at Norge har en klageordning mot bedrifter på etisk grunnlag.
- Størrelse teller. Kjennskapen til OECDs retningslinjer er størst blant mellomstore bedrifter med 51-199 ansatte. Blant disse kjenner 15 prosent retningslinjene. Kjennskapen til en etikk-klageordning er videre høyere blant de største bedriftene. En av tre av bedriftene med over 500 ansatte kjenner retningslinjene. I bedriftene med 21-50 ansatte, 51-199 ansatte og 200-499 ansatte er andelen henholdsvis 16, 17 og 14 prosent.
- Varehandel vs. industri. De to største grupperingene av bedrifter i undersøkelsen hører til bransjene industri og varehandel. Blant 57 industribedrifter med internasjonal virksomhet, kjenner én av ti OECDs retningslinjer og en etikk-klageordning. Av 120 bedrifter innenfor varehandel med internasjonal virksomhet, kjenner i overkant av én av 20 bedrifter retningslinjene, mens 13 prosent kjenner en klageordning.
Undersøkelsen er gjennomført blant 600 norske bedrifter i juni 2011. 48 prosent av de spurte har internasjonal virksomhet, i form av egen produksjon, agenter eller leverandører, investeringer eller morselskap utenfor Norge.
OECDs retningslinjer skal hjelpe bedrifter med å bidra til bærekraftig utvikling. Professor og dekan Hans Petter Graver er leder for klageordningen som følger retningslinjene, Kontaktpunktet for ansvarlig næringsliv.
– På bakgrunn av tidligere undersøkelser er det grunn til å tro at kjennskapen til retningslinjene og Kontaktpunktet er noe høyere blant de aller største bedriftene. Men retningslinjene er også anbefalinger for små og mellomstore bedrifter med internasjonal virksomhet. Vår oppgave er å gjøre samfunnets og myndighetenes forventninger til næringslivet kjent, og bidra til at bedrifter får hjelp til å møte forventningene. Undersøkelsen underbygger at vi har en viktig jobb foran oss, sier Graver.
Nye forventninger til næringslivet
OECDs retningslinjer ble oppdatert 25. mai 2011. Tre uker etter vedtok FNs menneskerettighetsråd FNs Guiding Principles for næringsliv og menneskerettigheter. Både OECD og FN slår nå fast at bedrifter forventes å vite og kunne dokumentere at bedriftens aktiviteter ikke krenker andres menneskerettigheter. OECDs retningslinjer anbefaler også bedrifter å forebygge og håndtere blant annet miljøskader og korrupsjon. Anbefalingene gjelder både egen virksomhet og leverandørkjeden.
– I en global økonomi er det lett å trå feil, og miste oversikten over hvordan egen virksomhet påvirker omgivelser rundt om i verden. Kontaktpunktet skal verken henge ut eller dømme bedrifter, men først og fremst søke å løse konflikter knyttet til utfordringer bedrifter møter med å respektere for eksempel menneskerettigheter og miljøhensyn, understreker Graver.
Om Norges klageordning
Som OECD-medlem er Norge forpliktet til å ha et såkalt nasjonalt kontaktpunkt, en klageinstans for å behandle påstander om brudd på OECDs retningslinjer for flernasjonale selskaper. Kontaktpunktet er ingen juridisk instans, men kan vurdere hvorvidt en bedrift har opptrådt i strid med retningslinjene. Norges Kontaktpunkt ble omorganisert i 2010, og består fra 1. mars 2011 av fire personlig utnevnte eksperter og et sekretariat. Kontaktpunktet er finansiert av og administrativt underlagt Utenriksdepartementet, men faglig uavhengig av regjeringen, www.ansvarlignæringsliv.no.
Undersøkelsen er gjennomført av Norstat på oppdrag fra Kontaktpunktet for ansvarlig næringsliv.