OECD har et pågående prosjekt for å støtte opp om Kinas reform for statseide selskaper og for å fremme CSR i landet. Samtidig har det norske OECD-kontaktpunkt som del av sitt mandat å formidle retningslinjene samt bidra til at kontaktpunktordningen fungerer best mulig når det gjelder likebehandling. Dette gjennom nært samarbeid med de øvrige kontaktpunkt. Derfor innledet kontaktpunktets leder Ola Mestad på seminar om ansvarlig næringsliv i Beijing i mai. Ettersom interessen var stor, kan man spørre seg om dette kanskje er begynnelsen på en fremtidig kinesisk tilslutning til OECDs retningslinjer?
Møtet i Beijing var konstruktivt og godt organisert, og representantene fra kinesiske myndigheter og bedrifter viste stor interesse for OECD kontaktpunktordningen. I sin innledning fokuserte Mestad på hvordan norske styresmakter har organisert kontaktpunktet som et politisk og faglig uavhengig organ med eksperter utvalgt i samarbeid mellom arbeidsgiver- og arbeidstakersiden og sivilsamfunnet.
Samtidig ble det informert om norske styresmakters arbeid for å sikre konsistent gjennomføring gjennom å bruke retningslinjene i offentlig som privat sektor. Den norske stat er en større deleier i mange norske bedrifter sammenliknet med statlige eierskap i andre OECD-land. Mestad viste til at retningslinjene blant annet er benyttet i mandatet til Statens pensjonsfond utland (The Norwegian Sovereign Wealth Fund) og i statlig eierskapspolitikk for statseide virksomheter. Staten, som eier, krever at bedriftene aktivt og systematisk arbeider for å oppfylle deres forpliktelser innen samfunnsansvar, og norske myndigheter bruker kravene i dialog med selskapene, slik at ikke selskapene medvirker til brudd på blant annet menneskerettigheter, arbeidsrettigheter, miljøhensyn eller antikorrupsjon. Mestad understreket samtidig at norske styresmakter også forventer at alle private bedrifter etterlever retningslinjene.
I løpet av disse to dagene ble kinesiske myndigheter og bedrifter også informert om hvor viktig ansvarlig næringsliv er for bærekraftig utvikling, hvordan retningslinjene kan synliggjøres og promoteres og deltakerne tok aktivt del i diskusjoner og case studier. Kinesiske myndigheter og bedrifter var spesielt interessert i hvilken effekt en eventuelt tilslutning av retningslinjene ville innvirke på hvordan kinesiske bedrifter ville bli møtt når de investerer i andre land. Det var stor enighet om at dialogen skulle videreføres, med tanke på økt samarbeid, informasjons- og erfaringsutveksling.
Les mer om seminaret på OECD sine nettsider