Klagebehandling og mekling var tema for Kontaktpunktets seminar på Litteraturhuset i Oslo 1. november. Kontaktpunktordningen gir organisasjoner, lokalsamfunn og individer et sted å klage når de mener selskaper har bidratt til skade på mennesker, samfunn og miljø i strid med OECDs retningslinjer. Deltakere meldte tilbake at det var nyttig å lære mer om hvordan klageordningen fungerer og prøve seg på case-oppgaver. Seminaret ga en bedre forståelse av hva man kan oppnå gjennom klagemekanismen, var responsen.
Ulikheter mellom kontaktpunktene
Det er i dag 50 kontaktpunkt globalt som skal fremme OECDs retningslinjer og behandle klager. Disse er satt opp på ulike måter og har varierende funksjonalitet og kvalitet i klagebehandling.
Joseph Wilde-Ramsing fra OECD Watch understreket at kontaktpunktene skal opptre på en måte som er synlig, tilgjengelig, åpen og ansvarlig. Klager skal behandles på en upartisk, forutsigbar og rettferdig måte. Når Kontaktpunktene tar en klage til behandling, skal de tilby partene dialog og mekling med sikte på å komme fram til en omforent løsning i saken.
Wilde-Ramsing forklarte hvordan man kan klage til et kontaktpunkt og viste til at OECD Watch har et online verktøy, OECD Watch case check, hvor potensielle klagere kan sjekke om OECDs retningslinjer er relevante for de forhold de ønsker å ta opp overfor et selskap.
Beste praksis: klagesak om klimaspørsmål
Et beste praksis-eksempel er det nederlandske kontaktpunktets behandling av klagen fra en rekke miljøorganisasjoner mot ING, en global finansinstitusjon. Klagerne krevde blant annet at ING skulle offentliggjøre spesifikke og målbare klimamål, redusere indirekte klimagassutslipp og sette mål i tråd med Parisavtalen. Peter Ras fra Oxfam Novib og Arnaurd Stuart fra ING fortalte om prosessen som førte til den så langt unike avtalen om klimamål under OECDs klagemekanisme. Avtalen stadfestet klimaspørsmål som del av OECDs retningslinjer og at finansaktører har et ansvar for å følge opp målene i Parisavtalen.
Ras mente at en klage kan være svært viktig både for organisasjoner og selskaper. Hvis begge parter deltar i prosessen i god tro og respekterer prinsipper om konfidensialitet, kan en klagesak føre til endringer, understreket Ras. Stuart erkjente at ING først oppfattet klagen som konfronterende, men valgte å se den som en mulighet for dialog innenfor formelle rammer.
Hva er en god mekling og hva kan det føre til?
Professor Knut Kaasen, Universitet i Oslo, og Mats Ruland, Riksmekler, mekler for Kontaktpunktet i en pågående klagesak. De gikk nærmere inn på hvordan en mekling foregår og hvordan man kan bygge tillit mellom partene. Ifølge Kaasen kan en mekler foreslå muligheter som partene selv ikke ser. OECDs retningslinjer gir en fleksibilitet for partene til å diskutere mulige løsninger på en mindre fastlåst måte enn i en rettssak, fastslo meklerne.
Workshop: Klagesaker i praksis
På del to av seminaret fikk deltakerne prøve seg på to case-oppgaver, som omhandlet miljøspørsmål, urfolks rettigheter og faglige rettigheter. Deltakerne fikk utdelt Kontaktpunktets veiledende klageskjema og Kontaktpunktets prosedyreregler, som viser stegene i Kontaktpunktets klagebehandling fra den innledende vurderingen frem til en slutterklæring og eventuell oppfølging. Deltakerne fikk også en samling av Ti banebrytende klagesaker håndtert av OECDs kontaktpunkt.