Alle foto: Thorbjørn Helin
Åpenhetsloven er basert på OECDs retningslinjer, men er ikke en erstatning for retningslinjene, som favner bredere enn loven, sa statssekretær Trine Fagervik fra Barne- og familiedepartementet, som innledet til panelsamtale om åpenhetsloven på Kontaktpunktets dialogmøte.
Loven utgjør gulvet, men setter ikke et tak for arbeidet med menneskerettigheter og arbeidstakerrettigheter, understreket Fagervik.
Bedrifter har behov god veiledning og at det avhenger av et godt samarbeid mellom Forbrukertilsynet og Kontaktpunktet, som er etablert, sa Fagervik.
Mange har jobbet for en lov som forplikter virksomheter til å gjøre aktsomhetsvurderinger i tråd med OECDs retningslinjer for flernasjonale selskaper; for å forhindre og rette opp negative konsekvenser på menneskerettigheter og arbeidsforhold, sa Kristel Tonstad, fagdirektør i Kontaktpunktet.
Nedtellingen har begynt. Det er 67 dager igjen til loven trer i kraft. Nå er spørsmålet: hvordan blir oppfølgingen?
Viktig at bedrifter kommer i gang
Paneldeltakerne fra NHO, LO, Forum for utvikling og miljø og Forbrukertilsynet var enige om at det er viktig at bedrifter kommer i gang med arbeidet og finner ut hvor risikoene er størst. De var også opptatt av god og tilrettelagt veiledning for næringslivet.
Forbrukertilsynet er opptatt av at loven ikke blir en avkrysningsøvelse, men et reelt bidrag i riktig retning, sa Christoffer Bjørnum, seksjonssjef i tilsynet. Bedrifter må huske på formålet med loven om åpenhet og å fremme menneskerettigheter og anstendig arbeid, understreket han.
Tilsynet vil gi bedriftene tid til å innordne seg etter loven: Vi ser på dette arbeidet som et langsiktig arbeid og ikke en sprint, sa Bjørnum.
Han viste til at tilsynets hovedmetode er dialog og veiledning. Det er ikke tilsynets mål å sanksjonere mest mulig, påpekte Bjørnum, men understreket samtidig at bedriftene har hatt tid til å forberede seg.
Myndigheters og næringslivets rolle i oppfølging av loven
Bedrifter har et ansvar for å opptre ansvarlig og følge loven, sa Anniken Hauglie, direktør for politikk og samfunnskontakt i NHO. Hun påpekte samtidig at regjeringens mål om økt eksport vil medføre at norske selskaper går inn i land med svakt styresett og verdier vi ikke støtter.
NHO forstår at tilsynet ikke kan gi kommersiell veiledning, men det er behov for et fokus på de områdene der effekten er størst, understreket Hauglie.
Julie Lødrup, førstesekretær i LO, støttet NHO og påpekte at det er myndighetenes oppgave å veilede om loven.
Lødrup var også opptatt av at veiledning bør inkludere utfordringer i ulike sektorer i ulike deler av verden, og ikke kun være på makronivå.
Demokratiske fagforeninger er en sikker kilde til informasjon, sa Lødrup, og oppfordret bedrifter til å lytte til fagforeninger i det landet hvor de opererer.
Sivilsamfunnet er ikke ute etter å finne fem feil, beroliget Kathrine Sund-Henriksen, daglig leder i Forum for utvikling og miljø. Sivilsamfunnet har forståelse for at dette er vanskelig, sa Sund-Henriksen. Hun påpekte samtidig at forventningene til ansvarlighet har vært kjent lenge. Bedriften bør se på åpenhetsloven som en mulighet, ikke et hinder, og vise vilje til å følge den opp, sa hun. Sund-Henriksen oppfordret bedrifter til å ta kontakt med sivilsamfunnet som sitter med mye kompetanse om krevende markeder.
Det viktigste er at bedriftene kommer i gang, framhevet Bjørnum. OECDs retningslinjer og veiledningsmateriell har vært der lenge. Tilsynets råd til bedrifter er å gjøre aktsomhetsvurderinger og starte der risikoene er størst, forankre arbeidet i styret og være forberedt på å svare på krav om informasjon.
