Regjeringen har lansert en eksporthandlingsplanen «For og med norsk næringsliv» 6. oktober. Bakteppet er koronakrise, økende proteksjonisme, handelskonflikter og mindre oppslutning om det regelbaserte handelssystemet. Ambisjonen er at økt eksport skal bidra til å bygge opp næringslivet etter koronakrisen. Planen inneholder flere tiltak, men ingen av dem skal sørge for at norske bedrifter opptrer i tråd med internasjonale standarder om ansvarlig næringsliv. Handlingsplanen er dermed i utakt med utviklingen i verden rundt oss, sier Elgesem.

[dss-hidden] Regjeringens eksporthandlingsplan.
Flere land i våre viktigste markeder har allerede innført bindende lovgivning med krav om at næringslivet opptrer ansvarlig, respekterer menneskerettigheter, arbeidstakerrettigheter og faglige rettigheter, og unngår skade på miljø. Lovgivningen er inspirert av OECDs retningslinjer for ansvarlig næringsliv og FNs veiledende prinsipper for næringsliv og menneskerettigheter. Et sentralt krav i slik lovgivning er at selskapet må gjennomføre aktsomhetsvurderinger på disse områdene – selskapet må kartlegge risiko knyttet til virksomheten, legge en plan for å unngå risikoene og rapportere om det som gjøres. Dette innebærer blant annet at selskaper fra land med slike krav må forsikre seg om at også deres leverandører og forretningsforbindelser – for eksempel fra Norge – etterlever kravene til aktsomhet.

Eksporthandlingsplanen er i utakt med utviklingen i verden rundt oss, som forventer at selskap opptrer ansvarlig.Frode Elgesem, leder av Kontaktpunktet

For norsk næringsliv er det særlig viktig at at EU er kommet langt i prosessen med å få vedtatt lovgivning om dette. Når EUs ansvarlighetslov er på plass vil den gjelde hele det som fortsatt er vårt viktigste marked: Europa. EUs prosjekt for bærekraftig finans og taksonomi for grønne investeringer er også en viktig drivkraft. Dette klassifiseringssystemet krever at tiltak skal være i tråd med EUs miljømål, men også at bedrifter skal etterleve minstekrav for sosiale standarder som OECDs retningslinjer, FNs veiledende prinsipper og ILOs kjernekonvensjoner. Også uavhengig av dette ser vi at investorer forventer at de selskapene de er investert i følger OECDs retningslinjer og FNs veiledende prinsipper.

Kort sagt: For å lykkes med å gjøre forretning i de internasjonale markedene – ikke minst i Europa – må norske virksomheter være ledende på ansvarlighet. Det er de ikke. Kontaktpunktet og Amnesty la nylig frem rapporter som viser at det står dårlig til hos norske bedrifter med kunnskapen om – og implementeringen av – OECDs retningslinjer for ansvarlig næringsliv og FNs veiledende prinsipper om næringsliv og menneskerettigheter.

Regjeringen har en jobb å gjøre med å fremme ansvarlig næringsliv

I forbindelse med presentasjonen av Kontaktpunktets næringslivsrapport, sa næringsministeren at “funnene viser at regjeringen har en jobb å gjøre med å tydeliggjøre forventninger om ansvarlig næringsliv til norske bedrifter. Det at 45 prosent av selskapene trenger mer kunnskap for å kartlegge risiko knyttet til mennesker, samfunn og miljø, viser også at vi har en vei å gå.»

Likevel inneholder handlingsplanen for eksport ikke ett eneste tiltak for å hjelpe norske virksomheter på dette viktige området. Det er både oppsiktsvekkende og skuffende, sier Elgesem.