Ola Mestad har uttalt at et ansvarlig næringsliv er en forutsetning for å nå bærekraftsmålene. Næringslivet har blitt kritisert for å bare drive «cherry-picking» av bærekraftsmålene uten å ta hensyn til hvordan virksomheten i seg selv enten kan bidra til positiv samfunnsutvikling, eller forårsake skade og menneskerettighetsbrudd. Shift har lansert rapporten The Human Rights Opportunity, som på en forbilledlig måte viser hvordan dette henger sammen.

Mennesker i sentrum

Shift-rapporten presenterer 15 eksempler på hvordan selskaper og koalisjoner med ulike aktører bidrar til bærekraftsmålene ved å sette mennesker i sentrum. De er ikke perfekte, men er viktige skritt i riktig retning. Det som kjennetegner eksemplene er en helhetlig tenkning for å oppnå varige og bærekraftige endringer til det bedre for folk, miljø og industri. Sett av fem minutter til å se denne inspirerende videoen fra Shift:

Inspirerende eksempler på næringslivets bidrag til bærekraftsmålene

Shift vil med The Human Rights Opportunity vise at selskapers ansvar for å respektere menneskerettighetene, pilar nummer to i FNs veiledende prinsipper for næringsliv og menneskerettigheter, handler om mer enn ikke å gjøre skade, «do no harm». Hvis selskaper aktivt følger FNs prinsipper har de et enormt potensial til å bryte barrierer som hindrer utvikling og kan endre livene til millioner av verdens fattige og sårbare i positiv retning.

Eksemplene i rapporten er inndelt etter fire hovedtemaer: levelønn, tvangsarbeid, likestilling og landrettigheter. Det gis en oversikt over hvilke menneskerettigheter som dekkes i hvert eksempel og hvilke bærekraftsmål virksomheten bidrar til.

H&M arbeider for levelønn i tekstilindustrien

Svenskenes klesgigant H&M sitt arbeid for levelønn er et av eksemplene. Over 1,6 millioner mennesker jobber i fabrikker som leverer til H&M og av disse er 65 prosent kvinner. Fabrikkene ligger i lavkostland hvor organisasjonsfrihet og arbeiderrettigheter ofte ikke respekteres. H&M har gjennom årene blitt utsatt for avsløringer og kritikk av dårlige arbeidsforhold i fabrikkene som selskapet sourcer fra. Med en enorm arbeidsstokk i fattige land erkjente H&M at levelønn var den rettigheten det var knyttet mest risiko til i selskapets forretningsdrift. I 2013 lanserte H&M «Fair Living Wage Strategy», den første i sitt slag av et globalt merke. Levelønn skal i henhold til H&M dekke grunnleggende behov for den ansatte og hans/hennes familie og ha rom for å kunne legge av litt til sparing. Hovedpunkter i strategien er:

  1. å etablere dialog, mellom arbeidstakere og arbeidsgivere lokalt på fabrikkene, og mellom arbeidsgiverforeninger og fagforeninger nasjonalt;
  2. Fair Wage Method for fastsetting av lønn for den enkelte arbeider, som også skal bidra til bedre dialog mellom partene i fabrikkene;
  3. samarbeid med andre aktører, som fagforeninger og andre selskaper, for å styrke arbeidet med levelønn i industrien;
  4. aktivt arbeid overfor myndigheter i leverandørland for å styrke lovverket mht. arbeidstakerrettigheter.

H&M er en av verdens største aktører for fast fashion og har stor påvirkningskraft, men størrelse er ikke avgjørende, ifølge Fair Wage Network (som har utarbeidet Fair Wage Method):

Small and medium-sized enterprises can do this as well – it’s not about the size of the company. It’s about shifting mentalities and using the right levers to modify the system in a positive way.Daniel Vaughan-Whitehead, Fair Wage Network

H&Ms arbeid med levelønn skal bidra til å ivareta en rekke menneskerettigheter, som igjen vil bidra til bærekraftsmålene. Kilde: Shift.

OECD har utviklet en egen veileder for tekstil- og skobransjen. Den gir konkrete råd til bedrifter og en innføring i metoden aktsomhetsvurdering. Formålet med veilederen er å bedre forholdene i leverandørkjeden i tekstil- og skobransjen angående arbeidsrettigheter, menneskerettigheter og miljø.

Bedre livsvilkår for teplukkere i Malawi

Levelønn er også en utfordring i te-industrien i Malawi, som er landets største arbeidsgiver i formell sektor. Samtidig lever omtrent 62 prosent av befolkningen i ekstrem fattigdom. I 2015 gikk 20 ulike aktører fra te-industrien sammen for å se på hvordan de kunne forbedre forholdene i industrien. Dette resulterte i Malawi Tea 2020 Revitalisation Programme, som er en koalisjon bestående av te-produsenter i Malawi, de største internasjonale kjøperne, organisasjoner, sertifiseringsorganisasjoner og donorer. Programmet støttes av myndighetene i Malawi og inkluderer selskaper av ulik størrelse.

Målet er ikke levelønn alene, men «å skape en konkurransedyktig malawisk te-industri hvor arbeidere får levelønn og småbrukene blomstrer.» Programmet innebærer en helhetlig tilnærming til hvordan utvikle en bærekraftig industri med høyere produktivitet og kvalitet. Slik kan de også dekke levelønn for arbeidere og en rettferdig inntekt for småbrukere. Dette innebærer at alle aktører er involvert og drar i samme retning, også konkurrerende selskaper.

It might initially feel uncomfortable to engage with your competitors in this way, but you can and should work through that in order to use your collective influence to drive positive impacts that just won’t happen without collaboration across the industry.Katy Tubb, Tata Global Beverages

Kort om Shift

Shift er en ideell organisasjon som arbeider for implementering av FNs veiledende prinsipper for næringsliv og menneskerettigheter. Organisasjonen ble etablert kort tid etter at prinsippene ble enstemmig vedtatt i FNs menneskerettighetsråd i juni 2011. Grunnleggerne Caroline Rees and Rachel Davis jobbet fem år med utviklingen av prinsippene i teamet til John Ruggie, som ledet arbeidet. Organisasjonen har hovedkontor i New York og London.