– Næringslivet må begynne å behandle urfolk som likeverdige partnere i sin virksomhet, understreket FNs spesialrapportør for urfolks rettigheter professor James Anaya på besøk i Kirkenes 9. februar.
Anaya var hovedinnleder på seminaret ”Indigenous Peoples, business and environment”. Rammene for seminaret var Kirkeneskonferansen og det økende fokus på mulighetene for utvinning av mineraler, olje og gass og utvikling av vannkraft i nordområdene, som også er tradisjonelle bruksområder for både samer, og de russiske urfolksgruppene nenetsere og vepser.
Hovedoppgaven til FNs spesialrapportør er å vurdere urfolkssituasjonen i ulike land og utforme anbefalinger til myndigheter og andre aktører om hvordan de skal beskytte og bidra til å styrke urfolks rettigheter på landnivå. Professor Anaya har den siste tiden spesielt jobbet med spørsmål knyttet til urfolks rettigheter i forbindelse med næringsvirksomhet med vekt på utvinningsindustrien. Sentrale temaer her er myndigheters plikt til å konsultere urfolk i saker som angår dem og næringslivets ansvar for å respektere urfolks rettigheter. Referanserammen for arbeidet er FNs nye veiledende prinsipper for næringsliv og menneskerettigheter (FNs Guiding Principles on Business and Human Rights). Disse prinsippene ble i fjor vedtatt ved konsensus av FNs Menneskerettighetsråd og de slår fast at næringslivet har et selvstendig menneskerettighetsansvar.
– Manglende medbestemmelse for urfolk i tråd med folkeretten når selskaper starter utvinning av naturressurser er et problem verden over, sa professor Anaya. Han understreket at Norge internasjonalt er kjent for god praksis når det gjelder å respektere samenes rett til selvbestemmelse.
Panel f.v.: Rodion Sulyandziga, James Anaya, Winfried Dallman og Mari Bangstad. Leder for Norske Samers Riksforbund Aili Keskitalo stiller spørsmål. (Christina Henriksen/Working Group for Indigenous Peoples in the Barents Euro-Arctic Region)
Urfolk som likeverdige partnere
– Urfolks rettigheter har i økende grad blitt anerkjent gjennom etablert internasjonale standarder. Men målet må være at urfolk ikke bare blir anerkjent som rettighetssubjekter men at de også kan være likeverdige partnere i næringslivsamarbeid. Jeg ser for meg en ny modell for næringslivssamarbeid som vil være positiv for alle parter. Urfolk må selv bidra til å ta initiativ til at det skjer, for å sikre egen kultur, tradisjoner og velstand, sa Anaya. Han understreket at tilgang til nøytrale tredjeparter med spesialkompetanse på både industri, miljø og mekling er avgjørende for å få forhandlet frem gode avtaler mellom urfolk, næringsliv og myndigheter.
Rodion Sulyandziga fra den russiske urfolksorganisasjonen RAIPON, fulgte opp dette og etterlyste bedre dialog med myndigheter og næringsliv om bærekraftig bruk av naturressurser i urfolksområder. – At urfolk er mot utvikling er en misforståelse, men vi er opptatt av at den skal være bærekraftig, også for de menneskene som bor i området, sa Sulyandziga. Han trakk frem FNs Guiding Principles on Business and Human Rights som et viktig verktøy i dette arbeidet.
Verktøy for dialog og konfliktløsing
På seminaret deltok også Norges OECDs Kontaktpunkt. Rådgiver i sekretariatet Mari Bangstad presenterte OECDs retningslinjer og klageordningen der individer og organisasjoner kan klage inn bedrifter de mener bryter retningslinjene. Hovedbudskapet var at OECDs retningslinjer er et verktøy for næringsliv slik at de kan vite og vise at de ikke krenker menneskerettigheter og skader miljøet i sin forretningsdrift. Dernest at OECDs Kontaktpunkt er et verktøy for dialog og konfliktløsning utenfor rettssystemet når bedrifter trår feil. To nylig avsluttede klagesaker i henholdsvis Chile og Filippinene, der urfolks rettigheter var tema, ble presentert.
Professor James Anaya kommenterte at OECDs kontaktpunkt kan vurderes som en kanal for partnerskap og for å få på plass konkrete avtaler om ”benefit sharing” mellom selskaper og urfolk som er berørte av selskapenes aktiviteter. Dette vil være et viktig tema i samarbeidet mellom urfolk og selskaper relatert til næringsliv.
Næringslivet var fraværende
Seminaret samlet over 100 representanter for vepser, nenetser, samer, myndighetsrepresentanter og akademia. Dessverre deltok ikke representanter for næringslivet som er etablert i Barentsregionen.
Ber Norge operasjonalisere internasjonale retningslinjer for menneskerettigheter og næringsliv
Den påfølgende dagen vedtok Barents Urfolkskongress 2012 en resolusjon som anbefaler finske, norske, russiske og svenske myndigheter å sørge for at urfolks rettigheter ikke blir krenket når regionens naturressurser blir utvunnet, blant annet gjennom å implementere FNs veiledende prinsipper for næringsliv og menneskerettigheter og OECDs retningslinjer for flernasjonale selskaper.
Barentsrådets arbeidsgruppe for urfolk planlegger sammen med Utenriksdepartementet å arrangere et internasjonalt seminar i Tromsø til høsten der dette tema skal utdypes. Målet er å samle representanter fra næringsliv, myndigheter og urfolk for å diskutere spørsmål knyttet til næringslivsvirksomhet og urfolks rettigheter i Barentsregionen.