Næringsutvikling i urfolksområder reiser flere menneskerettslige spørsmål. Samene som urfolk kan rammes ekstra hardt ved vindkraft- og gruveutbygging, fordi virksomhetene kan svekke naturgrunnlaget for samenes tradisjonelle næringer som reindrift og fiske.
Kontaktpunktet og Norges institusjon for menneskerettigheter, NIM, arrangerte seminar i Karasjok i juni. Der møttes representanter fra bedrifter og samiske samfunn og diskuterte erfaringer ved konflikt og dialog om næringsutviklingsprosjekter i urfolks områder, med særlig fokus på samiske interesser.
Kontaktpunktet og NIM redegjorde for hva slags krav og internasjonale standarder bedrifter bør etterleve for å opptre ansvarlig og respektere urfolks rettigheter. Seminaret i Karasjok var første gang en nasjonal MR-institusjon som NIM og et nasjonalt OECD-kontaktpunkt hadde et felles arrangement i et urfolksområde. Les seminarrapporten her:
Seminaret var en milepæl både i arbeidet med næringsliv og urfolksrettigheter, og i samarbeidet mellom NIM og KontaktpunktetFrode Elgesem, Leder, Kontaktpunktet
Representanter fra Sametinget, det samiske sivilsamfunnet, Jinjievaerie Sameby, Fiettar reinbeitedistrikt, Protect Sapmi, Kvalsund kommune, og næringslivet ved Statkraft, SSVAB og Nussir ble invitert til debatt for å utveksle synspunkter og drøfte viktige spørsmål knyttet til dialog om avbøtende tiltak for reindrift og industrietablering i reindriftsområder. Både den folkerettslige bakgrunnen og OECDs veiledning for interessentdialog, blant annet om urfolksinteresser, så vel som hvordan slike konflikter blir behandlet i praksis, ble diskutert. Seminaret belyste også svakheter ved måten konsultasjoner med samiske rettighetshavere gjennomføres på i Norge. NIM vil fremover arbeide mer med menneskerettslige utfordringer knyttet til næringsutvikling, særlig konflikter rundt urfolksnæringer.
Seminaret demonstrerte NIMs og Kontaktpunktets viktige rolle i å fremme dialog mellom bedrifter, offentlige myndigheter og samene om menneskerettighetsspørsmål, samt gi råd og veiledning for å løse konflikter når de oppstårAdele Matheson Mestad, direktør, NIM
To eksempler- 1: Vindkraft i Jijnjevaerie Sameby
Seminaret tok utgangspunkt i to konkrete saker. Den første saken handlet om vindkraftutbygging i Jinjievaerie sameby i nord-Sverige. Norge og Sveriges Kontaktpunkt la til rette for mekling mellom Jinjievaerie Sameby og Statkraft/SSVAB etter forespørsel fra Samebyen. Meklingen ble avsluttet med en slutterklæring, der kontaktpunktene oppfordret Statkraft til å strekke seg lenger for å respektere urfolksrettigheter i sine prosjekter.
I etterkant av Kontaktpunktenes slutterklæring, oppnådde partene en avtale på egenhånd som regulerer avbøtende tiltak og kompensasjon.
Eksempel 2: planlagt gruveutbygging i Kvalsund kommune
Den andre saken var den planlagte Nussir-gruven i Kvalsund kommune. Dette prosjektet har skapt debatt, blant annet fordi gruveavfallet fra Nussir-gruven skal deponeres i Repparfjorden og siden gruvedriften vil medføre inngrep i reindriftsarealer. Regjeringen har gitt konsesjon til prosjektet og viser til behovet for kobber til det det grønne skiftet.
OECD gir råd om ansvarlig næringsliv, risikovurderinger og interessentdialog med urfolk
Tidligere leder ved Kontaktpunktet for ansvarlig næringsliv, Ola Mestad, redegjorde for OECDs retningslinjer for flernasjonale selskaper og hva som forventes av et ansvarlig næringsliv. Mestad påpekte nødvendigheten av aktsomhetsvurderinger og avtalemekanismer som selskaper og næringslivet skal ta i bruk for å håndtere risiko for negativ effekt og beholde en god dialog med berørte parter.
Kontaktpunktet lanserte på seminaret OECDs veileder for meningsfylt interessentdialog i utvinningssektoren på samisk og på norsk. Veilederen gir gode råd om hva som forventes av interessentdialog for å kartlegge og avbøte negativ effekt hos berørte parter. Veilederen har et eget kapittel om dialog med urfolk.
Her finner du hele rapporten fra seminaret.