En ny rapport viser at mange selskaper forplikter seg til ansvarlig næringsliv, men fåtallet omsetter dette i handling.
OECD har publisert OECD Responsible Business Outlook 2026, den første globale kartleggingen av hvordan ansvarlig næringsliv følges opp i praksis av både selskaper og myndigheter.
Rapporten analyserer offentlig tilgjengelig informasjon fra verdens 10 000 største børsnoterte selskaper og gjennomgår politikk og regelverk i 52 land med OECDs retningslinjer for flernasjonale selskaper om ansvarlig næringsliv som referanseramme.
Mange har forpliktelser til ansvarlig næringsliv
Rapporten viser at 69 prosent av selskapene har offentlige forpliktelser knyttet til minst ett tema innen ansvarlig næringsliv.
Forpliktelser knyttet til korrupsjonsbekjempelse og reduksjon av klimagassutslipp er mest utbredt. Deretter følger forpliktelser om tvangsarbeid, barnearbeid og menneskerettigheter.
Samtidig er det betydelige forskjeller mellom temaene:
- Færre enn halvparten av selskapene har forpliktelser knyttet til organisasjonsfrihet.
- Bare rundt en fjerdedel har forpliktelser knyttet til biologisk mangfold.
- 36 prosent har en helhetlig forpliktelse som dekker både sosiale forhold, klima og antikorrupsjon.
Europeiske selskaper ligger generelt lengst fremme, mens selskaper i Kina rapporterer færrest slike forpliktelser.
Stort gap mellom intensjon og praksis
Selv om mange selskaper har vedtatt retningslinjer og styringssystemer, er det langt færre som rapporterer at de faktisk identifiserer, forebygger eller håndterer negative påvirkninger.
Ifølge OECD rapporterer selskaper langt oftere om:
- policyer og styringssystemer (45 prosent)
enn om:
- identifisering, oppfølging og rapportering av risiko og påvirkning (25 prosent)
- forebygging, begrensning og gjenoppretting av skadevirkninger (omtrent 20 prosent)
Antall selskaper som gjennomfører aktsomhetsvurderinger i praksis er høyest i Europa, utviklede land i Asia-Stillehavsregionen og Latin-Amerika, og lavest i Kina, Midtøsten og Afrika.
Leverandørkjeder er fortsatt et svakt punkt
Foto: Kontaktpunktet
Aktsomhetsvurderinger i leverandørkjeder står sentralt i OECDs retningslinjer. Rapporten viser imidlertid at mange selskaper fortsatt har begrenset innsikt i leverandørrisiko, særlig utover ledd en, til tross for at risiko øker markant i videre ledd. Eksempelvis øker risiko for barne- og tvangsarbeid for EU-selskaper fra 8,5 prosent i første ledd til 82 og 99 prosent i henholdsvis andre og tredje ledd.
Aktsomhetsvurderinger i leverandørkjeder står sentralt i OECDs retningslinjer. Rapporten viser imidlertid at mange selskaper fortsatt har begrenset innsikt i leverandørrisiko, særlig utover ledd en, til tross for at risiko øker markant i videre ledd. Eksempelvis øker risiko for barne- og tvangsarbeid for EU-selskaper fra 8,5 prosent i første ledd til 82 og 99 prosent i henholdsvis andre og tredje ledd.
Halvparten av selskapene oppgir at de bruker miljø- eller sosiale kriterier ved valg av leverandører. Men:
- færre enn 20 prosent vurderer faktisk leverandørrisiko på disse områdene
- bare 25 prosent samarbeider med eller gir opplæring til leverandører om miljø- og samfunnsansvar
- kun 7 prosent integrerer sosiale krav i innkjøpspraksis
- bare 3 prosent rapporterer forbedringer innen helse og sikkerhet hos leverandører
Begrenset involvering av berørte interessenter
Meningsfull interessentdialog og tilgang til gjenoppretting er sentrale elementer i risikobaserte aktsomhetsvurderinger. Et viktig funn er at få selskaper involverer berørte grupper når menneskerettighetsrisiko skal kartlegges og håndteres.
Globalt rapporterer bare:
- 8 prosent at de gjennomfører dialog med interessenter om menneskerettighetsspørsmål
- 17 prosent at de har formelle klagemekanismer for menneskerettigheter
- 10 prosent at de forplikter seg til å gi oppreisning eller gjenoppretting til personer som rammes av negative konsekvenser
Flere land innfører krav til aktsomhetsvurderinger
Rapporten viser også at myndigheter i økende grad forventer at selskaper rapporterer om og gjennomfører aktsomhetsvurderinger.
Blant OECD-landene har:
- 84 prosent innført regelverk knyttet til aktsomhetsvurderinger
- 67 prosent av landene som har sluttet seg til OECDs retningslinjer, gjort det samme
Regelverket omfatter blant annet krav til bærekraftsrapportering, aktsomhetsvurderinger og produkt- eller markedsbaserte tiltak.
Land med slike krav representerer om lag 55 prosent av verdens BNP, noe som viser at forventningene til ansvarlig næringsliv blir stadig mer integrert i den globale økonomien.
OECDs anbefalinger til myndighetene
For å styrke gjennomføringen av ansvarlig næringsliv anbefaler OECD at myndighetene:
- Gir praktisk støtte til selskaper, særlig når de skal identifisere og håndtere risiko i komplekse globale leverandørkjeder.
- Forbedrer rapportering og måling, slik at selskapers innsats og resultater blir mer sammenlignbare og relevante.
- Samler mer kunnskap om effektene av regelverk, ikke bare om etterlevelse, men også om faktiske forbedringer.
- Styrker internasjonalt samarbeid, slik at regelverk og forventninger blir mer samordnet og forutsigbare på tvers av land.
Fra løfter til resultater
OECDs analyse viser at ansvarlig næringsliv i stadig større grad er en del av selskapers offentlige forpliktelser og myndighetenes reguleringer. Samtidig peker rapporten på at utfordringen ikke lenger først og fremst handler om å få selskaper til å vedta retningslinjer, men om å sikre at disse omsettes i handling.